Morten Andersen

Gammel og slitt
skjev og værbitt
laget av henders kraft
og furet som tømmerlaft

…Oss til minne om fortiden

Moderne og rett
ny og kokett
laget av glass og betong
og risset i formløs fasong

….Oss til glede for fremtiden

Gammel og ny
i landsbygd og by
blandet av slekters ånd
og bevart gjennom vernebånd

…..Oss til bruk i samtiden

Produsert av A Bit of Magic, med støtte fra Norsk Kulturråd, Riksantikvaren, Institusjonen Fritt Ord, Hedmark Fylkeskommune og Løten Kommune, Ringsaker Kommune, Stange Kommune & Våler Kommune.

Nei, det er jo det eneste forsamlingslokalet i Nordbygda. Det er jo den ene tingen. Og dessuten sÃ¥ har jeg pÃ¥ en mÃ¥te vokst opp med Skiold. Først som barn, og sÃ¥ var jeg jo leder i Nordbygda-arbeideridrettslag. Og vi hadde jo virksomheten der før krigen. I Skiold. BÃ¥de møter og andre forskjellige arrangementer. Slik at det at jeg har jo vært med i Skiold sÃ¥ mye at det , men det er …min tilknytning til Skiold ligger jo veldig mye da før krigen. Fordi at det at jeg har vært borte sÃ¥ lenge.  Je kom jo tilbake i 86, og fra 86 har je mer eller mindre stelt med Skiold.

Hva er det første du husker fra Skiold?

Det første jeg husker fra Skiold var en juletrefest og det må ha vært i enten i 1926 eller -27. Og det je husker fra den juletrefesten det var ganske interessant fordi at, det var så mye unger!  Og så, når vi skulle begynne å gå rundt juletreet, så var det for mange til å laga ringer. Og så, stilte man fire fem i bredden rundt hele juletreet, og så marsjerte man rundt juletreet. Og det som je husker best da, det var at det var tre forferdelig store karer som var med å gikk og leda sangen rundt juletreet. Og det var han Emil Løvlien, og broren Ole Løvlien og Ragnvald Johansen. De var, ..det jeg husker ta dom i forhold til oss, det var jo at de var så veldig store. De var jo store karer alle tre. Og det er det første minnet je har fra Skiold.

Var det mye juletrefester der, var det hvert år?

Det var juletrefester hvert år, masse folk. Så hadde dom ordet på seg at det at de største posene var i Skiold. Det var jo tre juletrefester i Nordbygda, skolen og bedehuset og Skiold.  Folk flest var jo på alle tre. Kanskje ikke de store gårdbrukera. Der var det jo en viss avstand.

Kan du si om igjen det der med at det var de største posene som var på Skiold?

Ja, det var det ryktet som gikk ihvertfall. Det husker jeg ikke.
vi trodde ihvertfall, og hørte at de største posene de var i Skiold på juletre-festen der.

Hva var det i posene?
Nei det var vel frukt og noe sjokolade. Vesentlig frukt vil je tru; appelsiner, eple. Og sånt. Det var vel omtrent normale poser som er i våre nåværende dager og vil je tru. Trukke den gangen var så veldig store forskjeller. Det var kanskje litt mindre sjokolade.

Men kanskje den gangen var unga litt mindre vant til sjokolade. Jeg vet ikke.

De var nok det. Det var jo ikke mye sjokolade rundt i småbrukerhjemma, i den tiden.

Fortell litt om hvordan det var å få den sjokoladen
Var det veldig spesielt for dere å få sjokolade?

Nei jeg vet ikke om det var det.  Jeg vet i det hele tatt ikke,  så trur jeg at,  jeg vet ikke om det bekymret meg så veldig mye som barn dette med sjokolade, for vi hadde ikke så mye av det.

Var det barnegrupper på Skiold den gangen da du var liten?
Ja! Der har jeg aldri vært med, men det var pioneergruppe der. Og, jeg er ikke sikker på årstalle, men jeg vil tru at det måtte vært i 1928 eller -29 så var det en landsleir i Skiold. Da var hele den plassen som er der full av telt husker jeg. Da var, jeg vet i hvert fall jeg traff min lege Egil M Disen i Oslo, og han hadde jo vært der som pioneerleder  da i Skiold  og ligget i telt der, vel en ukes tid tror jeg. Det var faktisk unger i fra hele Sør-Norge.

Kan du fortelle noen personlige minner som du husker fra at de pioneerene var her?
Nei, det kan jeg faktisk ikke, for jeg var ikke medlem eller noe sånt noe.

Hvordan så disse pioneerene ut?
De hadde uniform. Blå skjorte og rødt tørkle. Det var jo den internasjonale pioneeruniformen. Og den var lik entene du var i Sovjetunionen, i Tyskland eller i Frankrike.

Hva gjorde disse pioneerene når de var på leir?
Nei det vet jeg faktisk ikke, men jeg går ut i fra atte det var, det var jo en speiderbevegelse for så vidt. Og jeg antar, det er jo så mye rart når det gjelder spørsmål om hva kommunister gjorde, så antar jeg at det at dom gjorde omtrent det samme som andre organisasjoner omtrent. Det var neppe stor forskjell.

I bygda rundt skiold, kan du fortelle litt om den splittelsen som var?
Ja altså, det er jo et underlig tegn det at det thranitterbevegelsen var sterk i Nordbygda. Men bare i Østre-Nordbygda. Kanskje det som man ofte kaller Løvligrenda. Og det var jo forløperne, thranittene var jo sterke i Løten. Det er jo for øvrig Lauvtind, den Løtenboka har jo svært god historie om det med navn og alt sånt som gjaldt thranitterne, men det var jo først og fremst rundt Ådalsbruk.  Som var jo en kjempestor bedrift og det største industristedet i mellom Oslo og Trondheim den gangen. Og der det, ..de var jo thranitter stort sett alle. Og dessuten så var det jo en del da, også gårdbrukere, de starta for øvrig første banken i Løten. thranitterne. Men altså i den østre delen av Nordbygda, var det en sterk bevegelse av Thranitterne.
På den måten er Nordbygda delt i to. Ringnes og Jønsrud. Det var i Jønsrud de radikale var, og Ringnes var nok den andre kretsen, den vestre delen, der var det mer religiøsitet og mindre radikalitet. Det er som et sånt trekk i bygda det.

Åssen ga det seg uttrykk praktisk at bygda var sånn splitta?
Nei, akkurat det ga ikke noe særlig. Jeg trokke det at det i og for seg ga seg så mye uttrykk i noe. Det tror jeg ikke. Men i forhold til Skiold, så var det naturligvis litt sånn at det ..men der var det størrelsen på gården. En kan jo si det sånn at det hvis du begynte å ha åtte ti kyr, så gikk du ikke i skiold. Bare i spesielle tilfeller, men det måtte væra noe mer intellektuelt at du hadde en viss tilknytning, men  vi hadde jo noe. Løten var jo i likhet med de fleste Hedmarksbygdene sterkt klassedelt. Og det varte jo frem til krigens dager kan man si. Det er jo ingen i dette landet som har hatt en sånn revolusjonærende omstilling som gårdbrukerne på Flatbygdene her. Må tenke på at det en gård på to trehundre mål, var en middels stor arbeidplass etter dagens forhold. Seks, sju, kanskje åtte ansatte.
Og gårdsbrukeren var en arbeidsgiver. I dag er den samma, hvis en driver med korn så er den samma garden et halvt årsverk.  Det betyr en revolusjon.

Men åssen forholdt gårdbrukera seg til Skiold?
Det var nok, de var nok. Der var de nok svært kritiske til alt som hadde med Skiold å gjøre. Så, det var nok sånn at døtre og sønner av en gårdbruker ville utsette seg for noe hvis det foreldra oppdaget at de gikk på fest i Skiold.  Så sånn var det nok. så de gikk ikke på fest i skiold.

Kan du fortelle litt mer om uttrykkene for klassedelingen i Løten?

Det er vel egentlig veldig vanskelig å si at den ga seg noe annet uttrykk enn i alle andre hedmarksbygder. Med det klasseskillet var jo der. Jeg begynte jo sjøl å jobbe det året jeg ble konfirmert. Og da jobba jeg på en gård trast oppå her. Og der, det hendte seg jo det at, vi hadde jo ti og en halv times arbeidsdag. Og lønna den var kosten og femogsøtti øre dagen. I konfermasjonsåret mitt. Men likevæl så kjøpe jeg en dress og sko og sånn, for de femogsøtti øre dagen. For det prisene var jo noe annet da.

Men hvis en jente fra en storgård forelsket seg i en arbeidergutt, ville det være lett for dom å gifte seg og komme sammen, hva tror du om det?
Nei, det ville være litt vanskelig. Det var nok en viss tilbakeholdenhet og je trur nok at det når vi snakker om dette med utlendinger og at foreldrene sørger for hvem dem gifter seg med, så eksisterte nok det også i det litt større miljøet i bygdene. Også. Det var ikke fritt.

Kan du si noe mer om det?
Nei jeg vet ikke om det er så mye mer å si annet enn at de ble styrt. Det var ikke, naturligvis skjedde det, men det var ikke normalt at det ei større gårdsbrukerdatter kunne gifte seg under sin stand.  I hvert fall ikke mye under.

Du ble altså medlem av en arbeidergruppe. Hva var det du kalte det, arbeidernes..?

Nei altså, jeg var jo veldig idretts interessert egentlig. ble jo aldri noen idrettsmann egentlig. Far var leder av skog og landarbeider-foreningen her, og jeg meldte meg inn der med det ene formål å få dom til å starte arbeideridrettslag. Og det fikk jeg gjennom på et møte, det eneste møte jeg husker at jeg var i den foreningen nesten. Også var det far som innkalte til et litt større møte hvor vi hadde Reidar Hedemann fra Vang, sønn til den store ordføreren Røde Rudolf i Vang, som holdt foredrag. Også stifta vi arbeideridrettslaget, og da kom jeg med i styre første året, og året etter ble jeg leder i arbeideridrettslaget. Og vi drev jo først og fremst med ski, men vi arrangerte jo terrengløp, vi kjørte jo også på sykkel. Vi begynte til og med med boksing, også hadde vi skyting. Skytinga den var interessant, vi hadde salong rifle. Men når vi skulle kjøpe gevær, så sa politimeseren nei. Også krangla vi litt med det, men fikk ikke noe ut av det. Så da henvendte jeg meg til generalsekretæren i arbeidernesidrettsforbund Rolf Hoffmo, og han skrev brev og tordnet. Og ressultatet var at det vi fikk lov til å kjøpe to salong gevær. Så var jeg hos lensmann og spurte hva det krevdes, vi måtte jo skyte mot noe. Men det viste ikke lensmannen, men han ringte og fikk råd at det var tilstrekkelig å sette opp en liten vegg med gamle jernbanesviller. Men nå fikk vi tak i en sånn, noe som kalles kulefanger. Hvor du skjøt mot en sånn metallgreie hvor kulene ramla inni og gikk rundt eller stoppa. Så da hadde vi skyting en dag i uka nedi Skiold, vi sto i døra til salen også hadde vi blinkene på veggen borte. Og det var populært.

Kan du fortelle noe mer om grunnen til at dere ikke fikk gevær?

Neimen det var jo at vi var radikale. Det var jo et klart klassegreie det. Det var jo rett og slett det at arbeidernes idrettsforbund, selv om det vel, ..ledelsen var vel  til en femogsøtti prosent arbeiderparifolk. Så var det allikevel for radikalt for politimesteren på Hamar. Han var tydeligvis redd for at vi skulle drive militærøvelse.  Politiet har aldri lært, fremdeles er det folk der som er, som har vanskeligheter med å bruke tankene.

(Innisnakk – beslutning om å ta et spørsmål om igjen…)
hva var det politiet trodde at dere skulle gjøre med geværene?
Nei jeg vet ikke hva de trodde, men det ligger jo naturlig å tro at det vi ville drive skyteøvelser og at det vi var en radikal bevegelse som var farlig. Som kunne gjøre revoulsjon eller hva som helst. Jeg vet ikke hva, jeg har alltid hatt vanskeligheter for å oppfatte hva politiet tenker om radikale bevegelser. Men det er i alle fall noe feil i tankegangen hos dem.

Kan jeg spørre litt om møtevirksomheten på Skiold, da du var liten, hva slags møter var det egentlig som foregikk på Skiold?
Altså det som var i Skiold det var jo først og fremst de organisasjonene til NKP, og det var jo en partiorganisasjon, det var en kvinneorganisasjon, og det var unge pioneerer.  Det var jo de tre eier ..de som hadde eierforholdet til Skiold da. Ellers så var det jo småbrukerbevegelsen, skogsarbeideforening, og sånt som var de som stort sett var der.  På grunn av splittelsen i 1923 var jo ikke arbeiderpartiet så mye i Skiold.

Møtene som ble holdt der, kan du fortelle litt om dem?
Nei jeg var jo ikke på noe bort sett fra arbeideridrettslaget så var jo ikke jeg den tiden på noen møter i Skiold. Ja, skog og landarbeiderforeningen ja. Men eller så var ikke jeg på møter sånn ellers der altså.

Beskriv litt åssen det gikk for seg på møtene?
Jeg trur at det å beskrive at det skal væra anderledes med møter i radikale bevegelser, det..
(omformulerer spørsmål)
Jeg trur at det møter var omtrent som de er i dag. Jeg trur ikke det fantes noen egentlig forskjell. Det er utrulig, arbeiderbevegelsen har alltid hatt en veldig stram møtedisiplin. Og møtene i arbeiderbevegelsens organisasjoner har stort sett vært lik i alle avskygningene.  Det har vært normal dagsorden og det har vært diskusjon.  Så det har ikke vært noe, ..det har aldri vært noen forskjell på det som har foregått i de radikale  deler av arbeiderbevegelsen  i forhold til andre.

Var det noen gang debattmøter hvor andre partier kom dit, og man hadde utvekslinger? Eller var det ikke noe som man gjorde så mye på den tiden?

Det var nok en, nei det var vel. Joda det var nok av og til foredragsholdere her. Mer sentrale foredragsholdere. Som var her. Og da kunne det nok være diskusjoner og sånt. Jeg husker at jeg var på et møte hvor Strand Johansen snakka, han var jo en av de store i NKP. Senere statsråd. Så sånne møter ..det var i hvert fall stort oppmøte husker jeg. Og det ble veldig sånn, litt spørsmål og svar jeg trur ikke det var så mye diskusjon egentlig. Nå var antageligvis Strand Johansen for Nordbygdingene en litt for stor person.

Jeg kan så lite om Strand Johansen, hva var det han snakket om?

Det husker jeg ikke nøyaktig, men altså, det var vel antagelig, han snakka ikke om Russland i hvert fall. Han snakka om norske forhold.

Kan du gi et lite riss av Skiolds historie?

Ja jeg vet ikke når partiorganisasjonen til det norske arbeiderparti den gangen ble startet. Men det må jo ha vært i, sannsynligvis i begynnelsen av 1880 eller noe sånt. Så, som jeg sa så var det jo tidligere her en stor gruppe Thranitter i Nordbygda, jeg kjenner jo ikke forholdenen fra den tiden, det var jo før min tid. Så det jeg kan tro, det var at det var en stor forening de hadde her oppe. Og i 1897 så kjøpte de da det området, ca to mål, fra ..og skulle ha lokalet der nede. Så det var jo ganske underlig at det, Trætteberg solgte. Det var jo ikke akkurat noen radikal bevegelse på Trætteberg. Men ihvertfall så solgte han da dette området og så ble lokalet bygd, byggeåret vet vi ikke. Men, for det har sikkert vært mulig åsså å gått igjennom demokraten som kom ut på Hamar da i, ..før 1923. Ihvertfall som kom ut på den tiden som det ble bygd, og jeg vil anta at man vil kunne finne det for at et såpass stort lokale innenfor arbeiderbevegelsen ville sikkert vært omtalt.  Kanskje også i Hamar stiftstidende som eksisterte på den tiden, jeg har aldri fått tid til å se på det. Vet ikke byggeår, men det vi vet det var atte lokalet var i full stand i 1903. For i 1903 så ble fortsettelsesskolen begynt i Løten, det var tidligere på attenhundretallet en annen skole, med et fint navn som ble nedlagt i slutten av attenhundretallet. Og da ble den skolen gjennopptatt, det ble altså en slags åttendeklasse, som for skoleelevene som etter at de hadde gått ut av den ordinære skolen. Og den skolen den begynte sin virksomhet i Skiold, og altenerte da med Lundskole. Den var vel ikke der så lenge for at det den ble flyttet tell Tingbær. Men da var ihvertfall lokalet reist. Skjøte det er skrevet ut i 1905, og grunnen til at skjøte ble skrevet ut i 1905 det er to ting; for det første ble det opptatt et lån i 1905 i sparebanken, og det andre det var at det gårdbrukeren som hadde solgt det hadde ikke skjøte sjøl. Og det, ..hvorfor, det kan hende at det var bare at det ikke hadde gidda, eller som Amund Tretteberg som var senere var kultursjef i Løten sa det sånn at det koster jo no. Ihvertfall så står det i skjøte at det ble da gamlefar som måtte skrive under skjøte og det gir jo han uttrykk for i skjøte at det på grunn av at han ikke har gitt sønnen skjøte så var han den som måtte gi skjøte til Skiold. Så det  med det skjøte er da kommet til på grunn av den lånetransaksjonen, for da ble jo Skiold pantsatt. På grunn av det lånet. Og det er det vi vet om den tiden. Så i 1923 så skjedde jo det at splittelsen i arbeiderbevegelsen, ..NKP ble startet og det var jo en, kan man si, villmannsferd over hele landet. For da skjedde jo det at flertallet i Hedmark fulgte jo NKP. Et betydelig flertall av medlemmene. Og på de forskjellige stedene så ble det da full splittelse og stiftelse av to partier. Og eiendelene ble da beholdt av flertallet, og flertallet i Nordbygda det var da NKP. Og dermed så ble Skiold eiet av NKP.

Kan du si noe litt mer om denne partisplittelsen, husker du konkrete ting fra denne partisplittelsen?
Ja, partisplittelsen det var jo, ..de sÃ¥ ikke alltid Moskvatesene. Og…

Kan du fortelle litt om det dokumentet du sittet med her?
AltsÃ¥ Moskvatesene de ble jo da vedtatt i 1920, og det var jo da pÃ¥ det tidspunktet, pÃ¥ det tidspunktet var jo da…

Kan du fortelle litt om det dokumentet du nå sitter og holder på her?
AltsÃ¥ Moskvatesen det er da vedtakene, …kommunistiske internasjonalt som ble vedtatt i 1920. Og de Moskvatesene de skapte jo diskusjon i alle kommunistpartier, det norske arbeiderparti var medlem av den kommunistiske internasjonal pÃ¥ den tiden, og det skapte jo da en voldsom debatt innenfor det norske arbeiderparti. Ledet veldig av Martin Tranmell og andre. Og ressultatet var at landsmøtet vedtok, arbeiderpartiets landsmøte vedtok Ã¥ melde seg ut av den kommunistiske internasjonale pÃ¥ landsmøte 1923.
Dagen etter startet mindretallet med et nytt landsmøte, og startet norges kommunistiske parti.

Hva var det som var stridens største eple inne i disse Moskvatesene?
Ja det var vel da at det ble en strammere internasjonal kontrol av partiene vil jeg tru. At partiene ble på mange måter ble underlagt internasjonalen, som var russisk dominert. Det var jo trossalt da kan man si at Sovjetunionen, stor makt og nede, som da også utgjorde veldig. Og internasjonalen hadde jo sin plass i Moskva, så dette var jo da et ..kanskje også litt nasjonalt opprør. Det var jo interessant at det når arbeiderpartiet, arbeidernesungdomsfylking gikk med stort flertall inn i kommunistpartiet. Og fylte kommunistpartiet. Så arbeiderpartiet måtte jo starte et nytt ungdomsforbund, og det kalte seg jo venstrekommunistiske-ungdomsfylking. Med Einar Gerhartsen blant lederne, så det var jo en måte å samle folk på. Så det skulle jo tyde på at de var til venstre for kommunistpartiet, dem kalte seg altså venstrekommunistiske-ungdomsfylking. I arbeiderpartiets ungdomsfylking den gangen det ble stifta den nye. Det ble senere AUF, arbeidernesungdomsfylking.

Men diskusjonen om disse Moskvatesene, hvordan foregikk den i Løten?
ja, altså i Nordbygda var det vel totalt flertal for å følge den kommunistiske internasjonalen. Men derimot på Ådalsbruk og i Skogbygda, fulgte man arbeiderpartiet. og mye kan vel da knyttes til Oskar Nilsen, som var den store mannen i arbeiderpartiet. En av de store i arbeiderpartiet.

Men selve, ..altså 1923. Åssen foregikk det her, var det møter, flertallsbeslutninger. Var det sånne ting som skjedde her på Skiold?
Det kan jeg ikke si, for jeg vet ikke. Jeg var fire år på den tiden.
Jeg kjenner ikke noe til hva som foregikk på de møtene, men det var jo da et solid flertall, for to tredjedeler av arbeiderpartiets medlemer i 1923 fulgte jo kommunistpartiet. Mens en tredjedel omtrent fulgte arbeiderpartiet. (i Nordbygda)

Og da var det sånn huset Skiold som du sa, det fulgte flertallet. Så det ble en av kommunistpartietshus. Gikk arbeiderpartiet uten problemer derifra, var det konflikter rundt huset? Ble det litt krangling om huset?
Nei, det trur jeg ikke det var. Aldri hørt om, ..det er sindige folk i Løten. Jeg har aldri hørt at, ..man aksepterte nok flertall. Men det er klart at arbeiderpartiet hadde jo et problem, de kjøpe jo en tomt lenger øst hvor de har laget et dansegulv. Men det ble aldri mer enn et dansegulv. Dansegulvet eksisterer den dag i dag. Så trossalt, det å reise et lokale ..det er jo ganske interesant da men lokaler i Løten at det lokalet som er i Skogbygda, på Ådalsbruk og i Nordbygda. Det er arbeiderlokaler fra tidlig tider, rundt århundreskiftet 1900 og utover. Og kanskje før. Mens det eneste lokale av betydning som er reist senere, og det er jo mye senere, det er bøndeneshus. Det med å bygge et lokale, det var jo ikke enkelt.

Bøndsen, når ble bøndsen bygd?
Det burde jeg veta, men det husker jeg ikke. Men det ble jo bygd i 20-Ã¥rene.

Og da var det et alvorlig svært bygg?
Jeg vet ihvertfall at vi hadde, ..arbeideridretslaget leide det og hadde teaterforestilling der. Vi reiste jo rundt med en sånn teatergruppe, vi i arbeideridrettslaget. Vi leide jo Bøndsen til teaterforestilling. Vi hadde forresten i arbeideridrettslaget også en mer modernistisk gruppe, et talekor. tramgjeng, populært kalt.

Var du med på den tramgjengen?
Ja, det var jeg. Det var forskjellige stykker som ble satt opp sentralt, av kulturforeningen i arbeidernes idrettsforbund. Det ble jo brukt i idrett propaganda, for å få folk til å drive idrett og noe radikalt. Arbeidernesidrettsforbund var jo en del av arbeiderklassen. Vi hadde jo to idrettsforbund i Norge den gangen.

Hadde dere kostymer?
Ja, det hadde vi. Det ligna veldig på de unge pinoeertypene, arbeiderbevegelsen har alltid hatt inntrykk på blå skjorter og røde skjerf. Enten det gjelder det ene eller det andre. Framfylkingen og sånt har jo også sine uniformer.

Hva sa dere da? Dere hadde talekor, husker du noe dere sa?
Nei, det husker jeg ikke. Men det var vel endel propaganda.

Også hadde dere et annet stykke som dere fremførte på Bøndsen, det var ikke tramgjeng?
Nei, det var teaterstykker. Jeg husker bare et av de stykkene, det tror jeg het “hei Ola der nord”

Det handla om?
Det var nok familieproblemer det handla om. Jeg husker ikke så veldig mye av det, vi hadde jo andre oppsetninger og da husker jeg vi var rundt omkring. Vi var i Skogbygda, vi var på Åsvangi Romedal og fremførte det.

Hva spilte du?
Jeg spilte nok ikke noe særlig akkurat i det stykket.

Den største rollen din, hva var det?
Nei jeg hadde ikke noen særlig roller i det der

Hva gjorde du da, du spilte jo på scenen? Husker du en rolle som du kan fortelle om?
Nei, akkurat dissa der husker jeg ikke.

Men tramgjengen, hvor var de? Var de på torg på Hamar?
Nei du vet det var flere av idrettslagene. Hamar hadde en svær tramgjeng. HamKam er jo et gammalt arbeideridrettslag, det var jo det største tramgjengen i Hedmark. Men ellers så hadde vi egne arrangement, og vi deltok på forskjellige arrangement ellers. Men det var jo en ren reklame. Og kultur, for det hadde jo med det å gjøre og.

Arrangement sier du. Sto dere på, ..var det på sånn mart`n og på sånne steder. At dere gjorde det på torg?
Det var ikke så mye sånt. Det var jo hvis vi hadde noe arrangement, hvis Østvang hadde noe. Det var jo flere arbeideridrettslag i Løten, så hvis Østvang hadde et arrangement og trengte noe så kunne vi stille opp med en tramgjeng som en del av et arrangement. Men jeg husker aldri at vi, ..det var vel på den tiden heller ikke sånne arrangement, mer reklamemessig som det er nå på mange steder.

Kan du fortelle litt om Emil Løvlien
Ja, jeg møtte jo Løvlien som småunge. Han var jo skogsarbeider, men han var jo også et veldig kunnskapsrikt menneske. Og en annen ting han var en fyr som man alltid hadde respekt for, uansett politiskbakgrunn tror jeg jeg trygt kan si. Selv med to representanter så ble jo alltid Emil Løvlien eller en fra kommunisten med i formannskapet, for da ville man jo avskjære mye av den debatten slik at det de ikke behøvde å lage egne ting i alle retninger. Slik at man hadde en særstilling. Han var jo da medlem av Løten kommunestyre i femti år, og det er en rekord som aldri vil bli slått av noen. Og jeg vet jo at han også når det gjelder for eksempel Kjøes som satt for høyre, var fra Løten, satt på stortinget sammen med Emil. De var jo absolutt venner, selv om de var politiske motstandere av dimensjoner. Kjøes var jo også en tid formann i Høyre. Han var spesiell. Det var forresten interresant en ting, en ting jeg må nevne, da Emil Løvlien ..under krigen da var han hjemme. Da var det jo lensmannskontoret som ga beskjed at tyskerne var under vei for å arrestere han, han hadde ikke telefon så de ringte til søstra hans og hun sprang over jordene og varsla han. Så han stakk ut vinduet bak når dom monterte et maskingevær på tunet, eiendomen til Løvlien lå jo oppi skogen. Så da bodde han i Elgmenda i koie en tid. Og jeg og en til vi var oppe på korperere, jeg vet ikke om dere vet hva det er men det er jo en svær foss, og et jupt skar i fjellet. Og da var vi oppe og fiska, og om kvelden så satt vi der og hadde stekt fisk også oppdaga vi et ansikt på vinduet. Da han så hvem det var så kom jo Emil Løvlien inn, da bodde han i den koia ved korperere. Siden havna han jo i Sverige.

Hva snakka dere om den kvelden?
Vi snakka jo mest om okkupasjonen og sånne ting, det var jo antagelig like etter at han havna i Sverige. Jeg var jo også i Sverige, men jeg traff jo ikke Emil. Han var jo mer eller mindre internert i Sverige som kommunistleder. Han bodde vel, jeg vil si internert på den måten at han måtte melde ifra hvis han flytta fra det stedet hvor han bodde. Det var jo flere norske som hadde sånn forhold at det, ..de var jo ikke arrestert eller noe sånt, eller fått noe fritidsberøvelse. Men de var på en måte stasjonert i en by, og hvis de skulle flytte ut av byen så måtte de melde ifra til politiet.

Har du noen flere personlige minner om Emil Løvlien?
Senere har jo jeg hatt veldig masse, jeg var jo ansatt som disponent i avisen friheten, kommunistpartiets avis friheten. Og deres trykkeri Alt trykk, og med han som formann i partiet så hadde jeg jo som disponent om ikke daglig så ihvertfall svært ofte kontakt med Løvlien. Jeg var jo også før det noen par år også forretningsfører for forlaget Ny lag, som også eides av NKP.

Vi skal komme tilbake til det for det handler litt på en måte om tiden etter krigen. Men har du noe du har hørt eller kan dele med oss om Skiold under okkupasjonen?
Skiold ble jo beslaglagt og tildelt nasjonalsamling, så Skiold ble i okkupasjonstiden da bestyrt av nasjonalsamling. De opptok et lån også, men det måtte banken stå for etter krigen. Det vil si at man fikk fratrekk for noe av de pengene de hadde lånt, hadde de faktisk brukt på Skiold. Men ikke alle. Så derfor måtte banken redusere lånet, bortsett fra de pengene som nasjonalsamling hadde brukt til såkalt forbedring av lokalet.

Hva hadde de gjort med lokalet?
det var vel noen reparasjoner vil jeg anta

Hva gjorde nasjonalsamling på Skiold?
De brukte det vel som vanlig møte lokale, tror ikke noe annet. Det var vel ikke så mye brukt, i det hele tatt.

Hvor stor var nasjonalsamling her oppi Løten?
Var ikke så veldig.

Var det mye bønder, gårdbrukere som var i det?
Det var nok endel ja.

Men andre typer medlemmer, var det litt tilfeldig eller var det mere så du kunne se en tendens?
Nei det vet jeg faktisk ikke så mye om, det var jo ikke så forerdelig masse.

Okkupasjonstiden her i Løten var den egentlig relativt rolig, eller var den..?
Nei, i Løten var den nok relativt rolig. For vi lå i mellom Hamar og Elverum, og det er et rolig sted å være.

Motstandsbevegelsen i Løten kan du fortelle noe om den?
Jeg var jo borte mesteparten av krigen, først på jobb og siden var jeg jo i Sverige. Så der har jeg mindre rede på akkurat hva som var i Løten.

Men noe har du kanskje hørt?
Ja, det var jo natuligvis her som det var alle andre steder. At det var to grupperinger, NKP hadde som egen også var det den såkalte ordinære hjemmefronten som også hadde sine folk. Det var også under krigen en deling der, og det var det jo i hele landet naturligvis. NKP hadde sine folk fremtredene leder i Løten Ottar Lie, han var jo da sekretær i det gamle arbeiderpartiet før splittelsen. Den første fastlønnede sekretæren i Hedmark. Han fikk også i stand, før splittelsen da i 1922 så hadde man et politisk kurs i Elverum hvor de hadde skole for partifolk fra jul til påske. Det deltok tre fra løten, Emil Løvlien var en av dem også var det en fra Skogbygda og en fra Odalsbruk. Og de fikk noen hundre kroner i stipendum fra sine foreninger for å gå der på skole, og de hadde som lærere topp politikere fra hele landet, absolutt topp. Det er den første politiskeskole som har vært holdt ihvertfall i lang tid, for det er jo trossalt lang tid i mellom jul og påske, utenom Oslo. Og den ble ledet av sekretæren i NKP. Så ..ja, nå må jeg nesten ta en liten pause.

Er det Støstad fra Trondheim som leder, han gikk jo fra baker til arbeiderpartiet og var jo stortingspresident, han var statsråd i Gerhartsens regjering også videre i lange tider. Halvard Olsen, leder i LO. Peder Furubakken, han har dere hørt om? Ja. Chanette Olsen fra Nord-Norge, en av de dyktigste kvinnen som har vært i norsk arbeiderbevegelse. Olav Shefflo. Ja. Martin Strandli, Kristian Kristensen, dette var en kjent mann. Emil Stang, senere høyesterett I Norge. Han var..  Eliaf Olan, LO.

Emil Stang var I kommunistiske, han var i..
Kommunistpartiet. Han var i kommunistpartiet ja.
Emil Stang var en fremtredende medlem, han var i flere kombinermøter og. Jøye meg. Sånt. Siden så ble han jo da høyesterett i stuaruss i Norge. Så det var jo en formidabel med det, det var jo alt for store folk for å være sammen.
Ja . (ler) kan ikke sett så store gutter og jenter sammen uten at det blir spetakkel. Og da i landsstyret ble det jo da en Løtensokning, det var jo da Ottar Lie.
Emil Stang er vel bestefaren til KÃ¥re, nei han andre er bestefaren til KÃ¥re.
Ja, det var litt av en gjeng altså. Jaa. Ja..

Her står det, de hadde jo veldig greie på alt da i Moskva og holdt en voldsom oversikt, så vidt jeg skjønner, her står det jo; dessuten er det fremdeles blitt stående enkelte store partier i Italia, Sverige, Norge, Jugoslavia en betydelig reformistisk og sosialpassivfistisk flau, som bare venter på det rette øyeblikk til å heve hodet og begynne med den aktive sabotasje av den produksjariske revolusjon. (ler) der mener bjerkebo sjaviskve og den andre internasjonale
..det er ikke mange som har denne skjønner du.
Det er jo heftige saker det som står her da. Jaha. Hvor i den umiddelbarlige forberedelse av det proritariasiske, proritariske diktatur bør bestå?
Jøye meg… men det fins jo kopier av dette etter anna sted, men det er orginaldokumentet rett og slett?
Ja.
Testuratirarspørsmålet. Nei, jeg kjøpte jo dette der. Jeg tror jeg ga hundre kroner for det. En gang I tiden? En gang I tiden ja (ler). Det måtte være I 60, 70 åra tenker jeg. 60 åra tror jeg.
Jeg har en del gamle bøker ogsÃ¥ ser du, men det er med skjønnlitterært det da. Ja… men det er jo ganske ..fra 1800-tallet ..ja, om? Nei …Ja, nei.

Men, det er jo ganske brutale metoder de tildels foreskriver her, er det ikke det?
Jo, de foreskriver jo en revolusjon. Det pussige er at det stort sett så, når det gjelder kommunistpartiet I Skandinavia blant annet, tror jeg ellers også, det de behandlet på møtene sine var det samme som senterpartiet og arbeiderpartiet og høyre gjorde det. De behandlet den nasjonale situasjon ..så alt ting fra en annen vinkel. Av og til hadde de rett.

Men hvor i den umiddelbarlige forberedelse av det proritariske diktatur bør bestå? Det er jo ganske ..jeg mener, i hvor stor grad stod folk I kommunistpartiet bak et ønske om et proritarisk diktatur?
Neppe så mye. Nei.
Ja, ja.
Neppe så, det var neppe så store muligheter. Du ser, hvis du ser, det står i boka da i første del. Den andre den kommer vel aldri. Du slipper jo å dø så det. Fonderlippe. Ja. (ler) jeg må fortelle deg en morsom ting. På en ting, det var jo litt tidlig da, så ..Dimitroff, han som var sånn den store mannen i mos ..i prosessen i Berlin da de skulle dømme han for rikslassmann,  han ble, han ble frikjent vet du. Ja. Han var, han var jo, han var fra Bulgaria. Men han leda jo da i kommunteren, den internasjonale delen. Og han sa han var himla gæren på disse Skandinavene og han sa at det måtte jo gå til helvete når han hadde en greve fra Danmark, og en baron fra Sverige.  Også hadde Justfondalippe fra Norge, som antagelig også hadde adelsbakgrunn. Dette var de som var av, avsattveldig Danske og Svenske og Norske kommunistpartiet til også å representere partiene i kommintern. (ler) så på en tid, så drev det. Og Lippe var jo forferdet, det var jo av den Lippe-familien fra det lille kongeriket Lippe i Tyskland.
Ja, hører du dette Martin? Ja. Ja.
Det var en Molke, Molke heter han fra Baro, nei fra Danmark. Og han fra Sverige het? Nei, jeg husker ikke navnet på han. Han var i hvert fall greve. Men, han. Nei, han var Baron. Greven var fra Danmark. Det er Molke. Ja… jeg kjente kona hans godt jeg. Hu var bekymret for sønn.  For at det finnes fremdeles en greveskatt I Danmark…og den var det mulig at han ikke hadde råd til å betale. (ler)

Men hvis det her fremtredende overklasse menneskene som, hva var det?
Det var mye overklasse mennesker i kommunistiske bevegelsen. Du vet det varte jo opprinnelig i Russland å. Det var jo de som starta den, der var jo, de var jo inntektuelle. Sånn som, du har jo Marx, Engels, Lenin, alle disse er, var ikke noe typisk for den slags. Stalin han hadde jo prestelære. Så alle disse her folkene var jo inntektuelle. Så det, det var, mange av dem kom jo fra, hva er det man kaller det? Overklassemiljø. Og det har jo vært i alle kommunistiske bevegelser. Du vet Togeliatti i Italia, han kom jo fra en kjempe stor adelsfamilie.  Han har jo til og med fått oppkalt en bil etter seg nedi Russland.

Men det at det, Nord-bygda på en måte gikk så hardt for kommunismen i hvert fall den biten som gjorde det, hadde det noe bakgrunn i at folk hadde det litt hardere her? At det…
Nei, det tror jeg ikke. Nei. Sånn for eksempel Løvlien folka. Far til Løvlien var vel… i hvert fall venstremann. Og han kom ikke fra noen og han hadde, det var, han var relativt vedstående småbrukerfamilie relativt. Vi var vel aldri det du kan kalle rike, men vi var relativt vedstående. Jeg har aldri vært sånn at kommunistene hadde stått av de aller fattigste for de som er aller fattigst har som regel like muligheter til å få så mye tanker inn eller tid til det… fordi at det, når man allierer seg med en eller annen bevegelse enten det er sånn eller sånn, så kreves jo det en viss tid til å tenke… og en viss intelligens.

Men hvor stor sosial nød var det i Løten Nord-bygda?
Hva?
Hvor stor sosial nød var det på den tiden i…
Jeg vet ikke om det var så forferdelig, jeg vet de fleste her oppe hadde et lite bruk. Da hadde man allmenningen, betydde veldig mye. Uansett så var det noe arbeid å få der, dom hadde jo tømmerhogst til kjøring og sånt, men også var det jo det at å arbeide på gården. Det var jo, kunne være slitsomt nok. Men, jeg vil ikke påstå at det var noe spesielt annerledes her enn de fleste andre stedene.

Men du opplevde som sosialt urettferdighet en del av det som foregikk?
Ja, det er klart jeg gjør. Men jeg vil også, vil jeg tru at noe av det antagelig mer I slektsveldet så ligger det noe mer enn akkurat dette med egen situasjon… der har man med tankevalg. Og det, det har jo sin pris mange ganger… det er jo mange som har , som har slitet og har hatt det vanskelig på grunnen av at de har hatt prinsippielt livssyn. Det er ikke noe ukjent faktor. Men du kan si det sånn at det var visse grener I Hedmark som var jo sterk, mye sterkere radikalt enn Løten. Åmot, de hadde jo kommunistisk ordfører før krigen… og etter krigen. Våler og Åsnes for all del.

Er det forskjell på, altså det må jo ha vært forskjell på bygdesamfunnet mellom, på Tangen jeg inntrykk på at det var veldig sterke skildringer, mye som… er det noe forskjell, kjenner du til det? Kan du sammenligne situasjonen I Tangen og Nord-bygda, altså vi jobber jo også med å dokumentere litt folkens hus på Tangen ikke sant så vi…
(kremt) forskjellen på Stange… ja. Og det, det er, det er vesentlig forskjell på Stange og Løten. I Stange er det betydelig store gårdbrukere, et gammelt samfunn med, som… som halvladelig samfunn med mange husmenn og slike ting. Det var ikke her oppe, så var ikke noe sånn store gårder, ikke husmenn. Det var mer et småbrukersamfunn der oppe, så det er ikke sammenlignbart kanskje med sånn som deler av Stange. Jeg vil ikke si hele Stange, hvis du unntar for (kremt) eksempel Åsvang og , og de delene I Romdal som ligner mer på Løten. Så er det gamle Stange, det var mer arrestorkratisk borgerskap på de storbosene og sånt, med masse husmenn. Jeg hadde samme hadde du jo… Melby, vet ikke hvor mye husmenn, men han hadde 50 stykker minst. Så… (kremt) der ligger det nok en forskjell på Nord-bygda og Løten i hele tatt, I forhold til enkelte steder så har klassebosetningene, stort sett ligge på et mer… akseptabelt får jeg si det sånt da heller, eller litt mer lavere nivå enn de verste stedene I Hedmark.
Ja, veldig interessant å høre det, ja. Ja

Kirken, åssen forhold hadde dere til kirken?
Jeg tror ikke vi hadde noe spesielt forhold I, men Løvlien var jo medlem av kirken. Det var ikke noe, det var ikke noe spesielt at det, det er jo like mye, kanskje mer folk I arbeiderpartiet som gikk ut, som meldte seg ut av kirken enn det var blant kommunistene, uvisst av hvilken grunn.

Ja, for man skulle jo tro religion er oppi I folkene og…
Det kan det ha vært mange som har vært enige om uten at de har giddet og meldt ut av (kremt) av det pargaset… for å si det sånn enkelte ville si. Så har dom da kanskje sett på den måten at det, at (kremt), at det de hadde et rolig forhold til det og ikke brydde seg. Jeg kan ikke huske noen her I Løten som har hatt kommunistisk bakgrunn og som ikke har stått til statskirka.  Ja, akkurat… interessant.

Kvinnebevegelsen snakket du litt om, hva gjorde kvinnene?
Nei, det vet jeg så lite om, men det hadde jo et sånn husborg, et norsk, som heter norsk husmor forbund, som var å mer eller mindre(kremt) var riktignok ikke medlemmer av kommunistpartiet men som nok hørte hjemme der og de har jo eksistert I masser av år, 50 år eller noe sånt. Så,  det var det… jeg vil tru at forholdene var nokså like det som er I andre kvinnebevegelser. Det er jo tullball og tru at det, for eksempel at det kommunistlag diskuterte hvordan man skulle laga revolusjon på møtene sine. Det de var opptatt av var hvordan folk levde I bygda. Neppe noe særlig forskjell fra et annet politisk parti. Bare at dom så litt annerledes på hver, hvordan det skulle gjøres, og det er klart.

På folkets hus på tangen så eksisterte jo sånn et lite folkebibliotek, det var café, det var fest på lokalet. Var det sånne ting på Skiold å?
Jada.
Hva var det på Skiold? Kan du fortelle?
Det at det, når det gjaldt fest gikk vi på Skiold. Så var det jo sånn at det, her I Løten at det, hver forening kunne ha en fest I måneden og normalt har du fire lørdager I måneden. Og da var det altså da at forskjellige foreninger drev å skulle få min til og at det… NKP hadde jo en lørdag, arbeiderhetslaget hadde en lørdag, ungdomslaget hadde jo en lørdag også var det jo visse andre da som kunne komme inn å ha en lørdag… I måneden, på dansefest. Koster vel 50 eller 75 øre I 30 åra.

Kan du fortelle litt om de festa?
Det med musikken var, det var litt spesiell. For de var, de folkene, Langboen og de som spelte her, der er det faktisk opptak av… det var en kar fra universitetet som var oppe der et par år, han har en del opptak fra den musikken som ble spilt I Skiold… (kremt) av det orkesteret.  Men Langboen han var jo veldig, en veldig stor musiker egentlig. Han spilte jo da her, men han var smed. Komerasjon trekkspill og smed. Også hadde han en fiollist med da. Måtte være  dyktig. Så det fins det faktisk en del, en del av det som var svært spilt I Skiold. Han fant jo blant annet en masurka som de ikke kjente til andre steder I landet, men som Langemoen nok hadde fått tak I Solør distriktet tror jeg.
Trenger du et glass vann?
De spilte jo også, de var jo notefolk, så de satt jo der å øvde til noter og spilte. Så det (kremt) var jo, de spilte jo I lange tider. De, Skiold har… har vi jo faktisk notisboka av Langmoen hvor han har notert gjennom ja, 20 og 30 åra og til 60 åra; hva han har tjent på å spille på alle disse kveldene han har spilt, både I Skiold, I Elverum, I Vang og I Romedal. Han hadde vært å spilt ned fra mange flere steder enn her. Men, det var jo snakk om at det var jo live at I Skiold. Kunne over være noe slagsmål men jeg husker aldri at det var noe mer bråk enn det som var vanlig I den tiden.  Det var nok av og til en liten slagskamp, det var det nok I på alle disse lokalene rundt omkring. Av og til så hadde de mer sånn distriktskarakter men det, det var ikke lett for en for eksempel I Stange også komme fra andre siden av Mjøsa og begynne å pelle på jentene.
Så da ble det slåsskamp? Ja. Men ellers så tror jeg det er stort sett så var det rolige forhold og de brukte disse 50 og 75 øringa til å tjene penger, disse organisasjonene som hadde fest.

Men har du noe historier fra disse festene som du, var du på fest sjøl? Du var vel det?
Hva?
Var du på fest sjøl?
Om?
Du var på fest der selv?
Jada, nei det var jo normalt. I Skiold var  det litt sånn artig for at det hvis du hadde sans for det så der var det benker rundt, veggene. Og de benkene er for at.. da lokalet ble bygd, og de har vi fremdeles altså, har vi lagra. Og de er over hundre år gamle nå. Og da satt alle jentene på benkene, men gutta sto borte ved ovnen stort sett. Det er sjeldent at noen ta gutta satt seg bort til benkene. Og da de begynte å spille dans, så begynte en kar å gå da. Og da var det morsomt å se på øynene til jentene, kom den eller kom den ikke. (Ler) Det husket jeg at jeg syntes at det var veldig moro å se. For…hvordan jentene reagerte da noen kom over gulvet. Opp og ikke opp.

Hadde dere damenes vas?
Jada, det var det nok. Jada..
Hva slags dans du likte å danse da?
Hmm?
Var det en spesielt dans du likte å danse?
Nei.. jeg vet ikke.. Kanskje reinlender. Men det har vel også kanskje etter hvert også at jeg har danse folkedans. Og faktisk danset jeg I teaterberskipt baoerdam I Berlin.
Wow
(Ler) Det er teaternavn ehh… hva heter den a…den berømte teatergruppa I Øst Berlin. Ja…Det var det som var det store teateret i.. teaterforestillingene da I Berlin…Det teateret. Bersiftbaoerdam.
Det var ikke breft eller?
Jo.. det var breft I teateret.
Og du dansa der, hvordan kunne det ha seg?
Nei, vi var på festival og vi hadde en dansegruppe. Det har jo det at disse fire…en del av festivalene. Første gangen I Berlin to og femti, festivalene varte jo I ei uke, deltok ca. Tolv hundre nordmenn. Bukarest var vi vel  tretten - fjorten hundre. Da var jeg med I ledelsen av gruppa, og det var jo festival I Warszawa, da var jeg som var lederen av gruppa som var der. Da var vi fjorten hundre. For hele landet.
Det med festivalen, hva gikk de ut på? Det var ehh..?
Nei,.. det var masse kulturprogrammer. Vi hadde med kunstutstillinger. Vi hadde en jernbanevogn med skulpturer og malerier, da husker jeg da vi var I Warszawa. Også hadde vi jo da kulturgruppe, samisk-gruppe, vi hadde andre kulturgrupper. Vi hadde med sangerinner også sangere. Noen av de største sangerinnene senere har jo vært med på festival og synger. De kunne også få program I…landets radio, også da.

Hvem var det som arrangerte festivalen som var?
Det norske festival komiteen.
Åja. Så det var…okey
Ja, det var grupper som besto av  ungdomsorganisasjoner, forskjellige ungdomsorganisasjoner. Den første festivalen deltok de unge høye også. Men den var I Ungarn. I Budapest. Men så trakk de jo seg ut da, det var.. det ble dannet en verdenssamling av ungdom, men da trakk… når den kalde krigen kom så begynte jo høyere organisasjonen også trakk de jo seg ut av AOFO etter hvert. Men det var jo mange avholdningorganisasjon var jo med. De fleste avholdorganisasjon var med. Og det var jo god organisasjon, ungdomsorganisasjon som var med i…ledelsen av festivalen.

Hvis du ser på skjolden I nitten femti åra, etter krigen, var aktiviteten stor på den tiden?
I femti åra, seksti åra. I femti åra ville jeg si ja. Så gjelder det å dabbe til nok av.

I seksti og sytti årene, så kom du I ny opprørbevegelse, altså AKPML og…hadde de noe forhold til skjolden I det hele tatt?
Nei…det har aldri vært noe AKPML bevegelser I Løten. Og betyr enkelte medlemmer har det nok vært. Men det har aldri vært noe organisasjon. Du vet at AKPML var I stor grad enn studentorganisasjon. Jeg har jo sagt, at det er vel da litt allmenn kjent da. Også… litt pÃ¥ grunn av noen situasjoner som jeg har vært borti. At jeg har sagt at noksÃ¥ tidlig at det ville skje det samme med disse, som det skjedde med i… den radikale bevegelsen man hadde blant studentene mot dag, i…de fleste, ikke alle, men flertall da mot avgiftene. Havnet jo I høyre. De kom jo fra det miljøet, og blant annet AKPML sÃ¥ var jo, en veldig stor del…ja det var sønner av generaler direktører I store firmaer. Det var… nÃ¥ sitter de og…veldig mange av dem er direktører I Aftenposten, det er AKPML osv. Osv. SÃ¥ jeg sa jo pÃ¥ et tidlig tidspunkt at det ville gÃ¥ med disse her, som det gikk med motak. At det var et ungdomsproblem. OgsÃ¥ det ville løse seg nÃ¥r det de skulle ut I det arbeidslivet. Enkelte har nok trosset det og I stedet for Ã¥ bli general direktører, sÃ¥ murer de. Og er murere og noen er jo heisemontører. Der var det jo nesten bare AKPMLer som tok lærer en visst periode.

Ã…ssen var forholdet mellom gamle kara og disse folka her?
Mellom NKP?
Ja
Det var dårlig. Meget dårlig.
Men har vi ikke noe særlig påvirkning på åssen det gikk på Skioldet her oppi?
Ingen.. ingen nei. Jeg vet ikke om… jeg har eksistert noe AKPML er oppi Skioldet her. I området her.

Men det var en tid da som du sier at det dabber av I Skiold.
Ja…det dabbet da sammen med kommunistpartiets opplysning. Det er klart at det har hatt betydning.
Ã…ssen praktisk ga det seg utslag?
Nei, det er at de gamle døde og de unge kom. Det dødes ut. Det beste var jo det at det fås ordnes slik at det lokalet kommer på noen som kunne bruke lokalet … og. Der var jo Øyvind Hol han er jo et unikt kund. Når han ville få gjort noe, så skjer det.  Han er jo en arbeidstjern. Og…han har en egen evne til å overtale folk. Hvis det er noe han trenger, så får han det. Så…det beste som skjedde det var at det man klarte å få han engasjert I Skiold. Også etter hvert har det løst seg. Vi lånte jo Skiold egentlig av eierne, og begynte å drive det. Og det var jo da naturlig at det vart at det de innså hedmark kopi, at det det var fornuftlig å la denne gruppe ledningen Skiold svenne som ble dannet. Og som I dag har vel… hundre og tjue medlemmer. Som betaler kontingent.
Det er jo kjempebra!
Og det…de har jo visst også en rabatt på å leie lokalet, få mere.

Så skal jeg gå gjennom…
Jeg spørre om ehh… helt merkelig spørsmål…men serveringen på Skiold, hva var som storsett besto av?
Før?
Før ja…
Ja. Altså, I Skiold de hadde hele tiden altså frem til ja…frem til sytti tallet. Så hadde de en såkalt peddel. Og det var jo sånn at førstinga, så bodde den I den andre etasje der Emil Løvlien museet er nå. Der var det jo to rom, så de rommene… der har det jo bodd folk. Mye av tida. Men altså…klar og langmoen, kona til han som var musiker da. Hun hadde jo da kjøkkenet og garderoben og sånt, så det var jo satt bort til venner, til den som hadde. Og det hadde jo da med ehh…det var I inntektene ved…garderoben, du måtte jo betale for å ha klærne der. Og samtidig asså at det du må, hadde, kunne selge da ting fra kjøkkenet, det gjorde jo at det de også vasket lokalet sånt ansikt at det holdt, holdt orden. Så det var, det virka jo da frem til at femti - seksti årene vil jeg tru, eller litt eller kanskje til fem og seksti eller sekst og seksti. Siden det ble det ikke mer. Da var vel lokalet mer eller lite brukt I den tiden fremover.

Men maten var det…?
Nei…altså, jeg vet ikke. Det var nok ganske alminnelig. De solgte vel smørbrød og sånt. Og kanskje rundstykker og…det er mulig at av og til solgte dom pølser. Det var nok, sånn alminnelig…sånn små lokal greie hvis det ikke var noe spesielt da. Det ventet nok at det, forskjellige lag og sånt hadde noe slags form for julebord eller noe sånt og da var det jo annerledes.

Husker du navnet på han som tok opptaket Langmoen som spilte?
Nei. Ehh…nå sitter jeg fast. Men jeg tenkte at jeg kunne ha skaffet det men.
Ja, det hadde vært veldig morsomt for vi skal jo ha litt musikk til dette her også da. Det hadde vært morsomt hvis vi kunne ha brukt de opptaka sånn atte…

På åtti åra, tjue og åtti åtti. Noe sånt han var her oppe. Men da sa han at en del av musikken han har satt opp blant annet noe av det som ble spillet I Skiold, det var altså laget da I universitetet. Universitet biblioteket eller hva de har for musikkgreie.
Det måtte ikke jo ikke ann å finne det, men det får….
Men hva han hette, han var en relativt romer eller hva han var. Jo han satt jo på universitetet sånn for å studere musikk  liv. I Hedmark fylke.  Jeg mener at han har vært her oppe I et år eller to. Og vært rundt da å…og tatt opp en del, og ellers har…ellers hadde da fått spilt altså, originalt en del. Men han må jo…universitetet må jo vite hvem han er. Eller den musikkavdelingen som…de har jo et eller annet form for lageret eller sånt.

Så det var I sytti åra der oppe eller…?
Nei, jeg trur at det var… vi flytta der oppe I seksti og åtti. Så det…dette der må ha vært I slutten av åtti åra. Ja. Altså rundt. I åtte åtti nitti det er altså, da hadde han jo slutta, I Løten. Så han må ha vært der kanskje I noen år før.

Kan jeg spørre deg en ting, det har vært mye kommunister I Løten. Var den noen merknad… altså det foregikk jo en tid I Norge en del overvåking og kartlegging og kommunister fra sentralt…var det noen som merka til det der oppe?
Det vet jeg ikke…det er vel mer sånn sentral Løten folkninger som det gjelder. Det er vel…jeg vil anta, det var jo sånn at alle landsmenn, alle politi kammere hadde sine overvåkere. Også ute for landet. Og at dom holdt et viss øye, det gjorde dom nok. Men det var vel relativt små muligheter til også…på lensmann kontorene pleier normalt å være normale. Og de ville vel neppe se noen sånt forferdelig revolusjonært eller krigers hos de som var kommunister som var oppi I Nordbygda. Det trur jeg ikke. Det der når det gjelder overvåkning av kommunister så var nok det mer eller mindre. Egentlig overvåkningspolitiets greie.

Og siste spørsmål, kontakt mellom de forskjellige forsamlingshusa, fantes det?
Nei.
OK
Tror ikke det. Der har det nok vært en del…nå er jo…I Løten er jo forsamling syntes det er jo litt forskjellige stil. Det er tre forsamling lokaler I Skobygda. Og de får litt penger. Fast. Fordi at det, de tok vekk skolene. Så fikk de en del erstatning. Det gjelder ikke Skiold og gjelder heller naturligvis ikke omlandsbruk. Men Skiold har i hvert fall fått noen kulturmidler, det har de. Og nå fikk vi også fem og tjue tusen fra fylket.
Det er flott.
Men de meste pengene I Skiold, har vi skaffet sjøl. Og vi har jo allerede brukt over ja.. rund tre hundre og femti tusen, hadde vi jo brukt på lokalet hittil. Og vi har vel da hundre og femti tusen kroner på kontoen I dag. Så…det er jo de enorme innsatsen som har gjort med disse loppemarkedene. Og dugnadene. Og disse gamle idrettfolka som møtes, jeg skulle egentlig vært der jeg å men, får vel neppe tid særlig. Men de møtes en gang, mellom en gang I måneden. Og de har fått lov til å møtes der på formiddagen I lokalet. I gjengjeld så har de malt huset I sommer. På dugnadene inn samme gjengen. Så det er…Lokalet er jo blitt veldig bra nå også med det at det de fikk lagt inn nytt lys, det kosta tredve tusen de lampene. Men det var jo nødvendig for at det, juletre pyntet vi hadde fra før den var ikke bra. Så nå er det, nå er det veldig…og lokalet. Nå har vi jo musikkanlegg og vi har filmanlegg der. Som vi har kjøpt inn. Så vi kan jo kjøre filmer å…også fra datamaskin. Og vi har musikkanlegg. Så…Det er jo at vi har en ildsjel der som klarer  å få folk å…Øyvind er veldig flink til å få folk til å jobbe. Det er vanskelig å si nei til han. (Ler) Han behøver ikke å kjefte vet du, hvis han har den evnen, at den er vanskelig å si nei til. Det er den beste egenskapen leder kan ha.

Du må ha hjertelig tusen takk for at du stilte opp på intervjuet. Det var kjempe interessant for oss å få med dette her. Og nå vil jeg gjerne, hvis vi kan legge denne boka borte på bordet så…

På alle vanlige gård, på vanlig bondegård. På møysa. Det var aristokratisk blant de store skogøyene I Østdalen. Og der er det mange stygge historier. Og der er det mye galskap. Fra skogøyene.

Dato: 2007
Intervjuer: Tali Weiss
Utført av: A Bit of Magic AS

Hvor mange var det på rom nede i huset deres? Kan du fortelle om huset dere bodde i?
Ja, det var tre rom i den gamle stua hjemme. Og et tømmerhus med tre rom. Og der var det senger i alle rom.Ja..(kremt) og enda hadde han, jeg vet han legde bort en tømmerkjøreren ved siden ta vi bodde der. Så.. dem hadde plass i gamle dager.. selv om det var lite rom ja..

Og har du vært skogsarbeider i hele ditt liv?
Nei, det har jeg itte..jeg var med far og kjørte tømmer te å begynne med, også vart jeg tømmerhøggar(kremt) etter jeg  slo famlie også har jeg drevi med lastebilkjøring i det siste tjue åra. Fem og tjue år.

Fortell litt om hvem og hv famiien og den du svikta?
Ja jeg var gift i nitten femti på våren også fløtta vi hit til arbeidern så vi bodde oppe her i. Vi flytti hit i femti om høsten. Så vi bodde her da til de tre og femti, da flytti vi ned til svigerforeldra mine da Så bodde vi der trangt i andre etasje inn der. Så vi har i grunn bodd simpelt.. ja nå har vi plass nok da.

Fortell litt om hvordan dere bor nå?
Ja, nå bor vi på et buresebyrd da som svigerforeldra brøyt  som ehh.. bygde ved huset i sju og tredve, og vi tok over etter dom. Så dem bart borte for mange år sida(kremt). Så v bygde på den bureisestue kaller je det for de var omtrent like alle, så vi bygde på der.. kjøkken og stue og et soverom også vi hadde fire gutter.. eller har fire gutter da(kremt), og de var jo mye hos inne i gamlestua vi kaller da med svigerforeldra mine da. Han var like mer der som  han var  inne hos oss. Også brukte vi soveromma oppå der da. Så da vart det.. da vart det rom nok. Og nå er vi bare je og kjerringa, så nå har vi mere plass nok.

Har du blitt bestefar?
Jada, olderfar å. Jada..(kremt) så vi er folkerike..hehe..ja..
Finnskogene er tørr jo eh… har du noen finn i din familie eller ?
Ja..vi slekta med Ã¥ tÃ¥ Ã¥ finna litt… vi gkør det.. sÃ¥ jada, mesteparten de gamlinga som bodde oppi her hadde nok finne blod i seg.

NÃ¥ sitter vi her i  arneider’n. Er det sted du har brukt Ã¥ være i hele ditt liv?
Ja, i ungommen fester vi jo her, det var itte sÃ¥ greit Ã¥ komme utpÃ¥ pÃ¥ fest da, det var itte biler som er nÃ¥, vi sykler og sparker og.. tok vi fram pÃ¥ det vise  da. Men da hadde vi veldig morro.. je og dessa her.  Det var full koken her i ungdom. Og da  var det itte sÃ¥ nøye med pÃ¥ musikken… en som satt og dro pÃ¥ et trekkspill.. vi danset som bare det.

Hva var det dere dansa?
Nei det gikk da i gammeldans da(kremt) det  var reinlender og mambo og vals. Jada…
Hva er yndligsdansen din er a?
Nei…vi dansa for det meste vals. DÃ¥rlig til Ã¥ danse jeg til Ã¥ begynne med da sÃ¥ da..sÃ¥ var det vals ogsÃ¥ var det Ã¥lreit Ã¥ hoppe og sprette litt reinlender Ã¥ jada… OgsÃ¥ kom han pÃ¥ besøk da ..ifrÃ¥ Siljøberget nordover her, og gravbeget, men det var itte veg i milla her og gravberget før i…ja.. det var vel femti først pÃ¥ femti talla, da gikk da over berga her og gikk pÃ¥ ski om vinteren og kom hit pÃ¥ fest og gikk att mange gonger. Og da er det nÃ¥ hette bilvegen.. sÃ¥ er det femten kilometer over til gravberget. SÃ¥ det var glad i Ã¥ danse i den gongen Ã¥..hehe.ja..

Det første minne du har fra arbeidern, hva er det?
Nei..det var vel (kremt) en doktor fra Elverum, e som hette Hørsan. Han hadde time her, jeg er itte skker men jeg trur det var hver mÃ¥ned..engong i mÃ¥neden trur jeg han hadde kontordag her. Og det er minnse. For han var dikalt muligmann annlege og doktor da. Det var ei..eldre ei som møtte opp her hver gong han Hørsdan var her, og han var slik slagferdig gubbe, sÃ¥ han ehhh.. det var ein gong ho itte møtte opp, og da sa han atte er Oline døv.. ehh..er Oline sjuk i dag, ho er itte her .(Ler) Jaja…og tanntrekker var’n da.. sÃ¥ det var ein som var der ogsÃ¥–skulle trekke en tann og da sahan jeg tror jeg besvimer sa gubben, bare besvim du sa Hørsan.(Ler) Ja…

Som barn, hvordan likte du mest arbeidern da?
Nei.. det var.. det var 17.mai var det vel oppi her da. det var .. da var vi oppi skula , men da.. da vart vi go rundt her da og lekte. Men det var sÃ¥…det var sÃ¥ langt ifra heme og it opp sÃ¥ vi.. det var itte sÃ¥ mye vi var der før vi vart (kremt) konfirmerrte. Da fløg vi til vegen og vi kalte det gÃ¥ pÃ¥ karl johan kalte vi det. Da møttes vi ungdomene og gikk etter vegen der, og treffes da. SÃ¥ litt pÃ¥ jentene Ã¥..ja..

Et øyeblikk jeg skal bare spørre hvordan man… gÃ¥r det bra med ledningen?  ok
Jaa…
Hva jobba folk med måla på den tida da?
Ja  her pÃ¥…ja..her i Tidsberget? ja..
Ja det var skogsarbeid, høgg å kjøre tømmer da, med hest var det til å begynne med. Og flytte tømmer da om våren. Så vi var i grunn med i ifrå  buskadatt og tell og vart fløtt.
Vart det mange eller?
Ja, det var det. Om våren vettu isvatne gikk og vadde. Måtte begynne tidlig for å benytte flom vatne. Så det var..men det var.. vi syns ungdommen.. da vi var ungdom var me fløttinga.. det syns vi var stas da..fløg på tømmer og skulle væra sprekest..det gjaldt om å væra sprekest og opp på flåta og igjennom dammer og..var tøffe..Ja..også det var et slags kvileperiode fløytinga det var itte så hard som å kjøre tømmer, det det vart..så det vart liksom litt ferie ved sida ta..også var det dager som itte vart fløtt..og da spilte vi kort å fløg rundt og var oppi sæter grender også seg om å. Farte rundt.

Hva brukte folk huset til sånn sjenerelt her på arbeidet? Det ble brukt til mye, så da.. Fortell litt hva det ble brukt til
Neei..det var mjøtevikrsomhet da ..og dans..je vet itte også andre etasje.. den var utleid til bolig,..familier..så..vi prata på han, vi var ikke så nøye med husrommet på den tida Da vi bodde her, da bodde det en familie til oppå der så vi hadde to rom hver. Og kaldt var det oppi der så det var rim bak senga vet jeg.(Ler)

Og samtidig var det butikk her eller?
Neei..ja det var da jeg begynte på skula, da var det butikk her. Så en som hette Dagfinn Risberg handla..
Du kom tilbake til det med dansetilstillingene her, har du vært  på mange?
Har vært på mange danser her ja. (kremt) Ja det var nesten hver en eneste en det vet du..straks etter krigen , da den dansinga begynner da. Og da var mer og mindre hardville da vettu under krigen fekk de itte de danse. Og det var ikke så nøye med musikken som jeg var innpå istad. Neida.. Jeg vet han kom med dessa gamle trekkspilla og dro ut belgen og satta den fram ovnen da for det var tjue, fem og tjue grader ute. Også akkurat fyre opp så det ikke mye varmt der, men det var fort varmt der da dansen begynne. Og det ar itte rare spella vet du..det var ingen som fekk fornye seg under krigen, det var ikke no for kjøpt. Gamle spell, så nesten håret sto i været da han dro i belgen vett. Jaa..

SÃ¥ varmet de foran ovnen+
Jada..

Hva hadde jentene på seg på den gangen a?
Jaa..det var dansarskoa, de var beksamsko også hadde de nylonstrømper da det hadde kommi da..eller kom også strikka dem selvbustrømper og hadde utenpå. Og beksamsko, og det dansa vi til
Det var ingen dansesko enda, den tida. For dette var straks etter frigjøringa da så det var trangt om kleer. Ja.. Det var mest om å gjort det på dansen.

Var det mange pene jenter den gangen?
Det var det også, det syns da vi det, og det var det å. Det var mye kjekke jenter oppi der.(kremt) Også var det pakkefester da. Jeg vet itte om du har hørt om det. Joa det var det.særlig i jula var det. For da lagde jentene pakker da med kaker og lager til noe godt. Pakkene var ordentlig fine, også bøyde vi gutta til de, og det var helt akson da på de. Og det gjald det om å prøve å..finne ut hva for ei pakke den penste jenta hadde, den pakka hun kjøpte,  Og da skulle du ta med deg jenta som hadde den pakka , by på kaffe da. Og da gjaldt det om å få tak i en pen jente da vet du. Prøver å få hu hjem til slutt å. jada(lker)

Åssen hadde dere på dere da når dere kom hit og stelte og tok på dere til fest?
Neei..det var slik ehh..eplenikkers og..hembøtne strømper og beksamsko. Og strikkegenser og alt som regel. Ja..

Var det moren din som har strikka?
Ja… som regel sÃ¥ var det. (kremt)

Var det kinoforestilling inne der?
Ja det vart det, men jeg husker itte nÃ¥r tid.. vi fekk overta en gammel kino apparat på  braskretfoss, idrettslaget der. Og det stÃ¥r der enda da. Og det var en sÃ¥nn altmulig mann pÃ¥ braskretfoss som kjørte apparatet der da. Han var forresten gravlagt nÃ¥..den 8…gubben og da var han flere og nitti Ã¥r og han kunne alt omtrent. Da det gjaldt mekanikk. Og han lærte en oppi kretsen her da som kjørte etterpÃ¥. sÃ¥ det var gjeft til Ã¥ begynne med.

Jeg ser deg i kinoluken i døra
Jada..det var brannfarlig detta der gamle filma, de var så brennbare, så derfor det er isolert der i døra. (kremt)

Hva slags filmer dere så a?
Neei.. det husker jeg nesten ikke. Jeg var itte den ivrigste filmgjengen. Det har jeg aldri vøri, jeg har ikke brydd meg om film og slik. (kremt)
Du likte bedre å danse?
Ja, jeg gjorde som regel det. Jo jeg såg filmer som finnskog og trollskap og slik. Det har jeg sett i mange år. Men det kommer jo senere så det hadde vi ikke på det apparatet her da.

Du sa at det var møter her?
Jada
Åssen møter var det?
Neei…straks etter krigen da sÃ¥ var det sÃ¥ gjeft , det vart som, hele finnskogen vart omtrent kommunister da , og da var det foredragsholdere da. Som var der Ã¥..prata om og br adet var. pÃ¥ den sida at reinsen da, sÃ¥ det var slik.. ja..det likens arbeid forening var det oppi her da. Det var jo dem som mÃ¥tte lokale da. Og.. da var det foredrager Ã¥..slike ting. (kremt)

Var du på noen av de foredraga?
Joa, jeg var der og hørte på, men jeg hadde aldri vøri intressert i politikk. Neeii..
Hvem var det som holdt foredrag der da?
Ja.. jeg vet at han Løvlien var her. Ja..
Emil?
Ja..ellers så..også var det storfest her, vi fekk itte.. vi hadde itte strøm her oppe før, den fekk vi to og femti, og det var fest om høsten vet du, storfest, og da var det jubel. Og det var taler og ordfører og detta der.
Hvem var det som var ordfører?
Det var en nordermann.

Hva sa han?
Neei. det.. han syns jo det var svært at det, nei nÃ¥ juger jeg der…det var Jon Eggen hette ordførern den gong der. Og nordemannen vart etterpÃ¥. Nei.. det det er klart han syns at det er bra vi fekk strøm pÃ¥ skogen.

Men var det noe sånn debatt møter og altå møter hvor diskusjonen gikk høyt at du debaterte vanskelige ting?
Nei..det trur jeg itt det var. det.. det var nok mere nede i bygda. Vi tok itte sjangsen på byvernet med noe annet oppi skogen der. (kremt)

Var det noen kjente arbeidspartifolk som kom til Risberget eller var det mest kommunister?
Det var.. trur det var mest kommunister og i tid.. og akkurat etter frigjørnga, da vert det , de som var godt voksne
de vart kommunister da, så det.. dem var nok flinke de som farte omkring og var ledere for kommunistpariet til å få med folk, men det døva ut da men..

Kan du fortelle litt mer om åsssen det der var ut?
Neei.. det veit jeg nesten itte åffer de gjorde men, detta der med, jeg trur det var litt smittsomt detta der, det var jo tyske leir utpå Harslemåen da. Og der var det russer fanger som hadde vondt da vettu, og det.. folk såg detta der, og.. syns synd på de og så da fælt dom hadde det. Så jeg trur det kom mye der ifrå jeg.. ja det var dom syndpatiserte med dom.  Og det var kjøting fler der vet du på Harslemåen. Det rømte om par og tjue og da skaut dom tjue til straff for det. Og slik kan det påvirke folk.

De ble begravet her oppe eller? De som ble skutt da?
Det vart dom, men dom vart flatt etter  krigen. Dem eh.. det var krigskjerkjegardi byen ell i Oslo. Så jeg vet.. jeg jakta ægi opp med en landsmann vi hadde gyldig. Og han tala om han sto vakt over tyskera som tok opp de gravene att. Det var visst en forferdelig stank og luft vettu. Off.. Det var en fæl jobb.

Ja.. svær tid..
Ja…
Ã…ssen var det med arbeidern under krigen? Hva skjedde her da?
Nei.. da var det veldig stille her da..det skjedde vel nesten ingenting. vi har brukt litt.. vi hadde.. vi fløg litt på ski da, liksom hadde klubbreind og slik, da var vi her da. Smurte ski og, men det var ingen fest da vet du..Ellers så var det veldig stille da.

Så under krigen var det rett og slett forbudt å danse?
Ja det var det.
Hvorfor det?
Ja det kan du si.. det var for ehh..det var vel, et skal vel itte være noe sÃ¥nn sammenstimling til folk, det var vel mye det at dem skulle holde dom…men det var, det var til og med basarer vet je. SÃ¥ vi syklet til prastekiosk pÃ¥ basar, det gjorde vi mye da. Det var liksom, alspredelse det. BÃ¥de i vintern og sommer sykler vi.  Og dÃ¥rlige sykler. Ja..(kremt)

Jeg lurte på litt, i våler, klasseskiller i våler. Var det store folk og småe folk her også, skille mellom dem og..?
Jaa…det veit je nesten itte om jeg har no som mer rede pÃ¥ det.. neei..jeg trur det gikk tÃ¥rlig bra slik.. ja..Ehh.. gjorde nok det rrur jeg. For det var liksom en, nasjon for sjølve bort pÃ¥ skogen her da stortsett og var, nÃ¥ er det selfølgelig angeles, men da etter krigen og utover sÃ¥ var vi liksom, vart mye. For Ã¥ skjølve da med gravberget og Siljøberget da.(kremt)

Sang dere mye?
Ja.. vi hadde aldri noe sangkor, men sang gjorde vi vet du. Det kom jo mye slagere vet du så da..da gikk vi å tralle på de. Åja..det vet jo det du. Det var mange  som var flinke til å synge som gikk og gaula og sang vet du.

Hva for slags slagere var det da?
Jaa…der var heh ja..sykkel vise for eksempel, det var en som vart, je husker itte hva…..vi kalte den sykkel visa. Ja den sang vi mye. Det var noen jenter nedi Rostilla der da og dem sang jo mye vet du. Vi hørte dem joma ta.(Ler) Jada..Ellers sÃ¥.. nei det var ikke no sangkor og da mÃ¥tte’n over til Sørskobygda og der var det sang. Og de var her og sang att oss.

Og arbeider sanger da? Kunne dere en av dom?
Nei.. jeg trur itte det..Det var itte nok bare arbeider sanger.. det var neida.
Men det var noen arbeider sanger men det var ikke bare?
Nei det var da selvfølgelig, det  var variert.

Vi skal snart begynne å gå rundt litt, men jeg lurte på, for det første hvordan slutter det liksom for det er ikke så mye aktivitet her nå. Åssen oppførte den store aktiviteten som var her?
Nei det var..det ble dannet ut her i lokalet med at det idrettslaget tok over veldig borti her da. Flinke til Ã¥ fÃ¥ det til. Og bygde fikk, ved bygde dansepavlijong her nedi ved Kjyrna. PÃ¥ en fin halme ned pÃ¥ der. OgsÃ¥ fekk vi overta skula da for det vart sentralisert, andre sa at den sentraliserer til bygda, men det ble sentralisert til gravberget her, drog lenger inn pÃ¥ skogen, med skula vÃ¥r. Bygde en ny skule ved gravberget ogsÃ¥ fløtta vi unga ditm kjørte dem dit. Og da fekk idrettslaget ta over skulabygget her, og da har vi bygd pÃ¥ to gonger sÃ¥ det er veldig bra. Sentralfyr og..ogsÃ¥ den(kremt) dansepavlijongen da ned pÃ¥ ved Kjyrna, det var gullgruva det i en tid. Og dør det ut Ã¥ nÃ¥r det blir som det. Det er for lettvint Ã¥.. nÃ¥ er ungdommen pÃ¥ to og tre festplasser i Ælgen nÃ¥. Kjøre bil.  Er det dÃ¥rlig pÃ¥ esthøgda, da reiser’n pÃ¥ andre. SÃ¥ det er konkurranse, sÃ¥ nÃ¥ er det itte fester no særlig mer.

Hva syns du om det?
Nei.. det var jo veldig bra for kresen da, at det gikk bra. Så.. det har jo vøri bruktbart så vi har klart det så det holdt det lokalet i orden da og..det er itte att noen til å være med i.. på no idrett mere. Så stilte laget i Holmekoststafetten i flere år, men da ver det mye.. uten bygdet som meldte seg inni laget her fordi det gikk bra vet du. Fekk fri kyss å..ja..

SÃ¥ hva tror du om fremtiden for Risberget?
Neei…je trur.. jeg er litt pessimist, ja..det blir solgt tømmer oppi her og.. men innflattara. det er som regel et par hutta unger. Og da blir det itte no liv mer. Nei..Det mÃ¥ til(kremt) produksjon til unger skal det bli nÃ¥r det blir liv i kresen. Og fÃ¥ i vegen skuler,.. det blir aldri. Nei…

Vet du åssen arbeidern ble bygd?
Nei, det det har vi hørt noe om det at det var, det var jo abeidsforening der oppi Kresen, og dem vart vel for likt om å bygge hus da det trur jeg at det var i nitten ni. Og sto huset ferdig elleve, har jeg hørt. Og da var det nok liv og røre. jada..Da var nok de gamle, de var ivrige vet du..i det dom drev med.  Hadde bodd nok mye folk  oppi her og jeg har hørt at det skulle bo rundt 300 eller no slik og det var som mest. Og nå er det jo snart  ikke med 30. Så det går nedover(kremt).

Er det noe vi ikke har tatt om som du vil snakke om?
Det er så vanskelig å sitte slik å komme på det.

Skal vi løse litt på kamera og gå litt.?

Nå fortell hvordan det så ut utenfor her før?
Nei det var vel, slik som det er nå. Det eneste so er litt forandret.. skula sto der oppe som uthuset er nå. Men utedassa var der nede for vegen. (Ler)

Men du sa noe om utsikten her?
Ja. Det var.. skogen var jo lågere da. Det var tendens gruppe nedenfor som vi kaller, dem høggi ned alt. Og da var det utsikt over berget da. Hakaskallen og Flateåsen kaller vi det og beste i berget her. Og det var en fin utsikt, men nå er det som å se inn i en vegg da. Men ellers så var det likt og mer nå. (kremt)

Samme farge på huset det å..?
Ja det var det nok.
Du viser de vinduene der du bodde innenfor?
Hva?
Kan du vise de vinduene du bodde innenfor?
Ja, det er, vi bodde i de to der da(peker),oppi andre etasje der. Nå er jo hakkespetten driv og tar seg inn der og nå ser jeg. Åssen var det å bo der? Nei..vi syns det var himmelriket å komme oppi skjelven den gonga. Men ehh..I dag er jeg ikke villig bodd der. Og kaldt var det oppi der vet du. Den derre(kremt)oppi treet, oppi festlokalet der da, der er det jo kaldt. Og je trur det er bare ein enkel syning i middel av den og kjøkkenet oppå der. Og der måtte vi ha senga da, på kjøkkenet. Og da var det rim bak veggen vet du, bak senga mener jeg. Ja, det var ordentlig kaldt. Det sto en garasje der, det var litt på skjell da. Den brann opp, det sto en bil der så den brant. Jada..

Når det var fest her åssen var det utenfor her da? Var det mye folk her utenenpå å?
Ja, det var det vet du. Var bak veggen og tok seg en dram da. Det var itte slik som nå flaske på bordet og, det var ikke leskedrikk alt som vart drøkki inne her da. Det var(ler) mye simpelt.

Hen fikk de tak i det a?
Ja, det var hemmebrent det. Jada..

Bare beskriv når det var fest, åssen var det her da?
Ja, det vet jeg itte åssen jeg skal klare å beskrive den.. nei det var.. det var som det er nå. Også folk stimler rundt der, og noen ut og noen inn og noen bak veggen og tok seg en dram å..jada..

Var du her på første festen etter frigjøringa?
Nei, det var je itte for je.. je måtte rømme til Sverige, så jeg kom itte hjemmat før i november i fem og førr. Så jeg havnet på Sørlandet etter farsin jeg låg der.

Hva var det du har drevi med?
Følge flykninger. Jeg og han far. (kremt). Vi måtte rømme da, til slutt. Så da havnet jeg i millitæret opp i Dalene.

Så var det gjennom skogene her oppe på Risberget da at flyktningene dro?
Ja..
Kan du fortelle litt om det?
Ja, det var organisert et ute da som gikk ifrå Hedmarken, Stange, dom kom med tog dit også gikk de et tapevis da. Over berget her. Så..det drev med ifrå vi begynne da i tre og førti om våren. Holdt på da til..vi måtte stikke av da i først i januar i fem og førr. Og da var det metros. Det var.. det var..tiden an på ruta innpå Hedmarken. Og davart det skummelt da vet du. Så dem(kremt)..vi låg i et koige flere dager uti berget her og såg ann.. og da jeg skulle gå da, så jeg og han far vi var hemm på ski og undersøkte, og da hadde han alt vøri heme og skulle ta tak i oss. Så vi var på tida kan man si. Det var jeg sytten år den dagen jeg drog.

Hva sa mor di til det?
Nei..a mor vra jo borte. Men jeg hadde stemor da. Ho vart sittande med.. det var vel fire, fem stykker da heme.(kremt) Ja..

Så dro du over grensa på ski da eller hvordan..?
Ja, jeg dro på ski ja. Over..med påsåsen. Så brenn jeg passet mitt, vi hadde sånn grensebor bevis så vi må ta så vise man bodde, nedi i grensen. Og det brenn jeg da nedi Gjerplien hette den liten krets nedi der. For det..(kremt)..jeg visste at det..han far var jo med i forskjellige ting da..så vi visste at han kom til å komme nærmere grensen da etter vi var internert. Og da gjauget på meg ett år for je trudde at jeg skulle få bli med han da jeg var atten år, men det fekk je itte eller jeg havna på millitæret jeg for jeg var atten år. (Ler) Så det..har jeg blitt sytten så hadde jeg ikke kommet på millitæret. Neida..Så jeg gikk som atten åring i hele runden.  Men det gikk bra(kremt).

Kom far og du tilbake sammen eller dro han før deg?
Neida..vi skilte lag i den oppsamlingssentralen pÃ¥ Skjesæter da. Der han far, var sendt til Stockholm da for han var fordelt derifrÃ¥. Og je var sendt opp til Dalene i millitæret. SÃ¥ vi skilte lag der og visste aldri om vi skulle fÃ¥ sjÃ¥’n mer da.

Var det norske militær oppi Dalene som…?
Ja, det var bare norske. Vi hadde nok svensk befal men ellers så var det norsker. Nå skal jeg forresten dit att i juni. Å titte. Ja.. Det var harde bygd.

Når du kom hjem, det var i november, åssen foregikk det a?
Nei vi,,(kremt)..vi kom den tiende mai, kom vi til Oslo på festningen. Også vart vi sendt til Stavanger. Så det var der i en tid også på slutten havna vi ved Farssyn og Lista. Og da vart vi dymitert da i november. Og hemm med tog å..Vart hele batanjo og dymintert da. Da var det slutt, da var det skogen.

Åssen var det å komm hjem til skogen?
Jo.. det var.. det vart lei millitæret. Vi gikk mye vakt vet du.(kremt)

Vi kan gå litt rundt huset så kan vi gå inn etterpå.

Ja, her hadde han Dagfinn Risberg butikk da jeg begynte på skula.

Hva solgte han da? Ã…ssen var butikken hans?
Nei..det som skulle til for å leve det. Og han var i grunn ene hersker da oppi her. Det var en eldre gubbe som hadde sånn forretnign bortpå der men har drev med de små. Han her styrer i grun hele kretsen. Og der var postkassa i veggen ser du, felles for hele sindre kretsen.

Hvor var den? Vis den
Her ser du borte av et bord.
Den lille firkanten der?
Ja, og da satt det.. det var en spikk kasse på innsiden og postemannen han sender inn..Også var vi her og fant, for da var det påskriving navn på avisen. så da var vi her og henta posten. Det var langt postveg ifrå hemma da nedpå Kjyrndalen og hit. En times gange. Men vi hadde med da vi gikk på skula så vi tok med posten. Ja..Også(kremt)..og vatn da, det var brunn oppi berget her. Og måtte bæra, både ut og inn. Søl vatnet ut at å. Og vatnet inn. Vi hadde ikke unger enda da vi bodde  her, heldigvis for det.

Flytta dere da dere skulle ha barn eller?
Ja, det gjorde vi.(kremt) Da bodde en familie på to rom på østresida oppå her. Så det var liv og dem hadde flere unger da. Og de var like mye inne hos oss som var inne der(Ler).

Men bodde dere oppi der når det var fest og greier?
Jada jada..
Ã…ssen var det da?
Joa.. det var vel ålreit det. (kremt) Nei altså.. hender det var ja.. brønnløper og begravelser har vært her da. Og da var dem oppe og lånte ovn og ..eller oppe hos oss da. Og da vert vi som regel medbedt da. (Ler) Vi var litt heldige med det der. Bryllup og kokte dem og ordna dem litt oppå hos oss. Da vart vi medbedt.

Høres bra ut.
Jada det gjør det. så det var ikke bare negativt å være der da.
Ånei, det høres ganske flott ut det da
Ja!(Ler) Men han ser oppi..oppå trapp oppgangen her, oppå plata der, det er ganske simpelt er har det vøri. Nå har han fått tak i noen svomplater og slike på, det var ikke så enkelt. Det er stygt oppå der.

Skal vi ta en tur inn da, så kan du vise oss litt rundt?
Ja.. ja.. skal vi gå oppå kanske, titte der vi..
Kan vi godt gjøre

(Kremt). Skal vi gå opp her kanskje?
Hvis det er noe du fortelle om, så er det bare å fortele om det.
Ja.. det er vel låst her tenkjer jeg..
(Kremt) Det har forandret seg nå.  Oppå her..det var helt oppynt der, og det vi bodde her var stygt. Her hadde vi stuerommet. (Ler) Og her var kjøkkenet og soverom. (kremt) Her hadde vi senga vet jeg. Vi hadde sånn saksodivan kalte han den gonga. Vart den slå opp. Da brukte dom den og satt på den å..Åhh.. denne dyninga her, det er bare enkelt også er det.. det var ikke isolert så her var det rim bak senga. Det gjaldt om å være nygift da. (ler) Jada.. også her, det har jeg tenkt på mange gonger, at det vi hadde komfyr, en elektro komfyr sto her. Og da det var selskaper og dem lånte den, dom skrudde på den fylt også der bak kontakta. I dag fordres skikkelig svære kontakter. At det ikke tok fyr, så burde på to tre tusen watt tipper da om. At det ikke brann! Jaja..

Er det sama gulvet som dere bodde?
Ja, det var det nok. Det var det samma. Ja..

Men da dere dansa nede på lørdagsfest, og vart det at dere hørt veldig godt opp, eller var dere med å dansa?
Ã…hh.. vi var med Ã¥ dansa vet du. Jada…Skapet var det samma siden vi har vært her ser jeg. Der er det en,, den gamle gubben som var formann i lager vet du. (kremt) Kondrad Mathson hette han. Svensk ettet. Bestefaren hans var svensker. ja.. Og her da, her var stuerommet. (kremt) Jeg sa det var sÃ¥ stygt ute er, men det er sydd her nÃ¥ ser jeg. Her var det øpint da. Liksom innpÃ¥. Men nÃ¥ er det.. dette her vart jo gjort. OgsÃ¥ her bodde familie med flere unger. Bare et enkelt vegg.

Hørte du de ungene?
Jada…dem var inne hos oss. Var litt morro med dem. Ja..

Hvor gamle er de ungene nå?
Jaa…dom er over 60 Ã¥r.

Dato: 2007
Intervjuer: Tali Weiss
Utført av: A Bit of Magic AS

Rolf Ove Hagen
… je har vørti dæ og, men itte sÃ¥ mye som borti Prøysenstua borti Præstvægen da fÃ¥r je si. Da’n Ove Røsbak skreiv boka om ‘n Alf sÃ¥ da var je mæ pÃ¥ det. Dæ som vart opptin der, etter Præstvægen

Intervjuer
Og det var du som er Rolf Ove Hagen?

Jorunn Nordstrand
Du ser da vel hvem han er lik.

Intervjuer
Jeg ser det veldig godt …

Jorunn Nordstrand
Je trudde liksom itte du visste åkken han var, je…

Rolf Ove Hagen
Neia, det er itte så godt det vet du.

Intervjuer
SÃ¥ var det Georg Pettersen

Georg Pettersen
Je har vøri pelsdyroppdretter og så har je arbe på Moelven.

Intervjuer
Har du vært borti filming før?

Georg Pettersen
Nei

Intervjuer
Det går greit, du snakker bare med meg, også prøver du å glemme at kamera er der.
Og så var det deg Jorunn

Jorunn Nordstrand
Ja je har vøri sekretær her, ja, og i styret ja. Har det ja.

Intervjuer
Så har du vært på Ring Mekanikk og jobba der?

Jorunn Nordstrand
Ja

Intervjuer
Så var det Lauritz…

Lauritz Hansen
Ja

Intervjuer
Er det i år eller neste år at du blir nitti?

Lauritz Hansen
Det er neste år. Åttende i aan.

Intervjuer
Nå er det sånn at vi skal sitte her ei stønn og prøve å få fram litt av det dere husker her fra Fremad, og da er det sånn at det er dere som skal bestemme hva vi skal snakke om og åssen detta her blir, for jeg vet ikke hva dere husker.
Jeg kommer til å stille litt spørsmål …og det første jeg har lyst til å spørre om det er rett og slett om første gangen dere var på Fremad
Lauritz Hansen - da har jeg lyst til å begynne med deg.

Lauritz Hansen
Ja det var i åtteogtrevde fysste gongen je var her. Det var bære ein gong det da. Da vart det ittno mer att før i niogtredve. Då kom je hit før godt. Da kom je oppå denna garden der…

Intervjuer
Kan du fortelle litt om hva du husker fra første gangen du var på Fremad?

Lauritz Hansen
Hå nei det, det blir langt bak i tida det. Nei det er itte akkurat noe så spesielt ved det, annet enn at je bodde på Ring da, også sykle je derifra også hit. Det var et par stykkjer ta øss. Det var itte å krabbe inni en bil da da… Men det gikk bra. Je var utpå her bære en gong. I åtteogtredve,

Intervjuer
Hva gjorde du da, da du var her?

Lauritz Hansen
Å je gjorde? Dænse! Det va ittno ænna vi gjorde her da.

Intervjuer
hva slags dans da …

Lauritz Hansen
Vanlig fæst få je seia. Je ha likt å dænse. Og gjort nokså mye ta før om tida.

Intervjuer
Hva er yndlingsdansen din.

Lauritz Hansen
Ja det var polkett, reilender og masurka det. det var messom det likeste da. Tok med valsen å da så … Den var itte akkurat fysste prioritering hos meg, da men.

Intervjuer
Var det damenes vals på slutten eller …

Lauritz Hansen
Det hendte seg det å. Ja, ja , ja det var det somme ter. Men det va nå itte akkurat støtt da men.

Intervjuer
Kan du fortelle om noen av jentene du traff på Fremad den gongen.

Lauritz Hansen
Nei dæ nei .. Je var helt fræmen der og hadde mæssom itte noe kjennskap tel de damene da. Og itte va je så gammal je hell, da men. men etter det je kom uti her nå for godt da vart det ansles da men.

Intervjuer
Åssen så det ut på Fremad den gangen?

Lauritz Hansen
Nei det var så og si likedant som det er nå det. Ja Det er nok itte no forandring akkurat der. Det je kan kåmmå hau da.

Intervjuer
Og så lurte jeg på om du Rolf kunne fortelle om første gangen du kom til Fremad?

Rolf (pers 1)
Det var i niogtredve på jultrefest. Det var med besteforeldra mine for vi bodde i Prøysen da, åt dom, og det var mor og far hass Alf Prøysen da. Det var fysste berøringa med Fremad som je kjem hau je va med, det var i niogtredve. Det va føri krigen kjem je i hau. så det var juletre her og onga gikk rundt jultreet og det var Ringsaker Arbeiderlag som sto bak det tru je. Etter som je kjem hau, eller det var ungdomsgruppa som va med, det tør je itte si. Det var da iællfall Arbeiderlaget som arrangerte det. Før unger etter… telknytte Fremad da, og Præstvegen.

Intervjuer
Åssen var stemningen da…, var det stemning?

Rolf Ove Hagen
Ja med fullt ta unger rundt jultreet så vart det det vet du og med julesanger. Det kom nisse og delte ut pakker. Je kjem hau det den dag i dag å vi fekk. Vi fekk en påså med rusiner og svisker oppi. Det var det som vi fekk tel gaver. Julgave . Det va i romjulen.

Intervjuer
Da vil jeg at du skal fortelle …

Georg Pettersen
Ja je va itte her så tidlig som dessa der. Det vart itte før etter krigen få je seia da.
Nei je var itte her før etter krigen je. for da begynte je på gard oppi her under krigen.

Intervjuer
Men var det no aktivitet på Fremad under krigen?

Person 2
Nei, det var lagre radioer her, så det var ittno her da.

Intervjuer
Var det fest her da når det ble fred…

Person 2
Ja da va det fæst. Og vi hadde jo ungdomsgruppe her og vi hadde jo ungdomslag. .

Intervjuer
Var du her på den festen etter krigen?

Person 2
Nei. Itte på den fysst trur je. Je kjem itte i hau det men..

Intervjuer
Og så var det du, husker du noe fra første gang du var her…

Jorunn Nordstrand
Ja det huser je itte, for je får si at vi hørte tel Folkets Hus i Moelven. Je bodde jo nær Moelven je den gongen. så og så er jo je en del yngre da. Je va itte konfirmert før i seksogførti. og da… Vi vanka itte her. Vi venninnen mine og je, for det var, vi hørte tel Moelven. Men je har vøri her på basar mange gonger. Og vi var nok, vi var nok her på jultrefester og. Det kan nok hende det var før - like etter krigen. Men det huse je itte så godt altså for du veit at, Så nei je har ingen telknytning. Men je har jo hørt mye om Fremad. Mora mi var jo med her og spelte teater. Og faren min var jo, dom feste jo her. Mor og far min feste her.

Intervjuer
Kan du fortelle mer om hva du har hørt om teater og Fremad. ?

Jorunn Nordstrand
Ja je ha det. Så det va liksom .. Mor prate jo mye om den teaterforestillinga dom hadde da. Dom va vel da kanskje med i arbeiderforeningen her, Ringsaker Arbeiderforening hette det da. Og så hadde dom et ungdomslag der, det er riktig det. Vi har jo fanen oppe her, som høre det tel. Veldig sjeldne faner og som .. . Så , nei så var det kamp mellom dom i Åsgård og Gaupen og her. Det var jussom itte så nådig å blænde dom.

Intervjuer
Hvorfor var det sånn?

Jorunn Nordstrand
Nei det var jinten, Det var jintom dom gikk etter vet du. Så kom det noen og blænde seg borti. Og da vart det uvennskap da vet du. Det er klart det. Og mor fortalte og far og fortalte det at .. mor var i fra Gaupen og far var i frå oppi … like oppi her. Så skulle dom nå gå utover da vet du da, og da kunne dom treffe på noen ut på Sølvstadflåa, og da kunne det bli sløsskamp. Så. For dom måtte itte komma her, komma der og så ta i fra dom jinten.

Intervjuer
Så de var litt småfiender?

Jorunn Nordstrand
Ja , men ellers var dom vel gode venner. A mor jobbe på og far jobbe på, dom jobbe på såmmå garden - på Vinju, like i nærheten her. Så det - dom var mye her.

Intervjuer
Er det noen av dere andre som har hørt om slosskamper om jenter ?

Rolf Ove Hagen
Ja Snekkersvekara kjem jo egentlig i frÃ¥ grenda her da. Det var sterke gubber som møtte opp hvis det va noen som skulle ha juling. sÃ¥ var dom tel steds og hjelpte sine vet du. Det var Snekkersvekara det som ‘n Alf skreiv om - dom hette itte det altsÃ¥ men vi kælte dom Snekkersvekara

Intervjuer
Hva het de egentlig?

Rolf Ove Hagen
Dæ va det!

Intervjuer
Vil du ikke si det?

Rolf Ove Hagen
Nei. Itte je da i alle fall. Je synes itte det er riktig, på en måte.

Intervjuer
Jeg skjønner det, jeg skjønner det. De var herifra i hvertfall.

Rolf Ove Hagen
Dom var itte lenger herifra enn at vi kunne kaste stein Ã¥t’n ved. Rykomkara som vi kalte dom.

Lauritz Hansen
Ã… ja. Je bodde like ved dom oppi her je da. Je va mye i lag med dom je.

Rolf Ove Hagen
Ja du får fortelja litt om det du.

Lauritz Hansen
Nei, je - det var litt spesielt kanskje, somme ter. Det gikk litt hardt for seg.

Intervjuer
Kan du fortelle litt mer om det?

Lauritz Hansen
Je vet itte om je vil uttala meg så mye om det akkurat. Det va vel som han see om Snekkersvekara det. Det var bære å tala ved dom så, hvis noen skulle ha hjelp.

Intervjuer
Så folk gikk til dem og sa at jeg er sinna på dom og kan du ta dom nå?

Rolf Ove Hagen
Det var mest det at dom møtte opp her da, ogsÃ¥ skulle dom ta noen vet du. Og sÃ¥ va dom i bakgarden ogsÃ¥ tala dom, sÃ¥ kom dom Ã¥ rydde opp. For det var de sterke gutta i grenda her da kan du si. Han Alf seie jo det om Snekkersvekara at “Vi kan ha Snekkersvekara for dom har noen sterke karer i hver bygd,” sa’n. Vi hadde det oppo her da.

Intervjuer
Var det nevekamp mye da?

Rolf Ove Hagen
Nei je va itte med så mye på detta je, for je er for ung tel detta je. Men han Pettersen kan da fortelja sikkert litt.

Georg Pettersen
Detta der ha je glømt.

Rolf Ove Hagen
Du va da mæ i alle fall.
Du kan fortelja litt om livet på fæstlokala da den tida du måtte rydde veg.

Georg Pettersen
Det var som regel at’n gikk borti om ‘n itte hadde no mæ det da, fÃ¥r je si. Hvis det var en ta kompisen som var litt medtatt, sÃ¥ gikk’n borti som regel da vet du.

Intervjuer
Jeg snakket med en som var på Folkets Hus på Tangen, han fortalte at de alltid brukte ovnsdørene til slagvåpen, Gjorde dom det her?

Georg Pettersen
Nei - brukte større ovner her før i ti’n.

Intervjuer
Brukte dom slagvåpen eller gikk det stort sett på nevene løs?

Rolf Ove Hagen
Dom behøvde itte bruke annet en neva her. Dom va såpass sterke.

Jorunn Nordstrand
Dom brukte nok litt stolbein og .

Lauritz Hansen
Ã… dom brukte nok no taburetter som dom vifte litt med da vet du.

Jorunn Nordstrand
Jaa, for det fortælte a mor, for det vi satt og diskuterte - a mor vart eldre og så sia det at huff, Dom æ så fæle tel å ødelegga nå for tida. Tenkj på hva det koste! Ja sa je, men det gikk vel no stolbein oppå Fremad og, når det var fest.. . Ja, men det var bære stolbein. Jammen tenkj på å få ødelagt en stol den tida, Det koste peeng det å. Kænskje mer enn for enkelte småting nå. så det. Neida men han far påstår jo det at vi oppførte øss mye penere vi her enn mange andre stann uten å si navn.

Intervjuer
Det var livat nok i hvert fall?

Jorunn Nordstrand
Ja det var veldig, a mor og n far var vældig glad i å dænse så dom likte å gå på fæst. Dom var nok mye her, men dom var lite borte etter det vi vart større da, for dom gikk jo itte i frå øss på noen måte så det .

Intervjuer
Var det bra musikk på Fremad?

Lauritz Hansen
Bra musikk? Å du vet det va nokså enkle saker den tida da. Det var som regel bære ei trekkspell, og så kunne det slenge med en gitar somme ter da. Men det gikk bra det.

Intervjuer
Hvem var det som betalte spellemannen da?

Georg Pettersen
Det var inngangspenger for å gå inn.

Intervjuer
Var det mye folk?

Georg Pettersen
Ja det var mett støtt messom. Det var vel en søtti - åtti stykkjer kan je tenkje meg.

Jorunn Nordstrand
Ja etter det mor og far fortælte var det veldig mye folk her.

Intervjuer
…

Georg Pettersen
Da satt vi bære rundt etter vegga.

Lauritz Hansen
Når det vart for hett, så måtte dom reise seg og stelle seg oppå der da vet du så.

Jorunn Nordstrand
Jan Alf Prøysen har vel fortalt om alle som satt veggpynt her…

Rolf Ove Hagen
Det var ei som var sittan at med alle saken, for dom som skulle passe på, dom skulle hematt. Stakar. Slik va det.

Jorunn Nordstrand
Ja far hadde jo, dom va ti syskjen, og je hadde inntrykk ta at her hadde dom vøri alle somma, og dansa og ..

Intervjuer
Kunne man ikke gå på dans før en viss alder?

Georg Pettersen
Ja en måtte vara konfirmert. ja.
Fækk itte gå på fest

Rolf Ove Hagen
Hælja etter så!

Intervjuer
Teatergreiene som mor di var med på, hva slags teaterforestillinger var det?

Jorunn Nordstrand
Ja det veit je itte, men det var jo, dom sette jo opp no stykkjer ta forfattere. Det var jo mange slike AUF’ere og

Intervjuer
Hvor kom de fra sa du?

Georg Pettersen
Det kom vel i frå forbundet det

Jorunn Nordstrand
Jada dom kunne jo fÃ¥ det i fra forbundet, og i fra… Det var jo skrevi mye, Dom kunne jo setta opp mye som var skrevi i Magasinet, og alt slik. Og det har jo bestændig vøri noen som har likt Ã¥ spelle teater, og noen som har sett det i gang. SÃ¥ det behøvdes itte sÃ¥ … . Og. da var det jo enkle rekvisitter ittesant. Det var itte no sÃ¥nn. Det skulle vara sÃ¥ mye ta alt. sÃ¥ det var jo Hu mor synes detta var veldig, hu var flink tel Ã¥ synge, det var n far og. Detta syns’n nok var veldig moro Ã¥ fÃ¥ vara med her og fÃ¥ spelle teater. Forestillinga og det var vel i regi av arbeiderlaget.

Intervjuer
Er det noen av dere som husker konkrete skuespill som har vært oppe på scena her?

Rolf Ove Hagen
Det fysste stykkjet som ‘n Alf fekk framvist det var pÃ¥ Fremad. Og det hette “Tre giftegærne jinter” og da spelte ‘n sjarmøren sjøl og sÃ¥ var det tre jinter og du kjinne dom sikkert og du da. (Lauritz Hansen) dom er borte nÃ¥ dom da. Det var tre syskjen da som spelte jinten og sÃ¥ spelte ‘n sjarmøren sjøl. Og det skreiv’n. Og da var det bære et platÃ¥ her, det var inga scene den gongen.

Georg Pettersen
Den kom i 1934 trur je.

Rolf Ove Hagen
Han spelte sjarmøren. Og hu som hadde hovedrolla hu hette Magnhild, og så var det syskJorunn Nordstranda hennes de to andre jinten da. Dom bodde i Hamborg…(usikker på dette navnet) Ja dom bodde oppi der. Så det er det je kan kommå i hau ta det, for je var itte mæ no særlig på no revy eller no je sjøl. Men je var da med i arbeiderlaget her og je var med i ungdomsgruppa her. Så je har da litt tilknytning til Fremad på den måten da.

Intervjuer
Var det populært når det var teaterforestilling her, var det mye folk her da

Rolf Ove Hagen
Det veit je itte, for det je va itte mæ den gongen je veit du. Hæn Alf hæn var atskillig eldre han enn meg. Men je veit det at a Magnhild song noe ta ei vise oppi Prøysen i Blåklokkevikua - noe som hu kom hau som var etter den visa som hu song oppo der. Hu kom hau bære litte grænn, men det a kom hau falt i god jord i hvertfall. Magnhild Larsen hette a.

Intervjuer
Basarer var det mye av?

Jorunn Nordstrand
Ja basarer var det mye ta her og det har je jo vøri me på.

Intervjuer
Ã…ssen foregikk det da?

Lauritz Hansen
Det var da både høst og vår det da.

Jorunn Nordstrand
Jo da, det var da gildt å gå på basar vet du. Det er klart det. Om det itte var så mye å vinja den gongen, itte koste det så mye hell. Men nå, nå er det jo basarer og julemesse her hver eneste november. det har det vøri i mange år.

Intervjuer
Men var det til inntekt for noe, de basarene?

Georg Pettersen
Det var tel inntekt for lokalet det.

Jorunn Nordstrand
Ja da, vi måtte jo det. skulle det bli noen penger å …

Intervjuer
Hendte det at det var så gæli for noen at dere lagde basarer til inntekt for folk i trøbbel eller?

Jorunn Nordstrand
Itte så lenge je ha vøri med. Det har vøri tel inntekt for huset.

Intervjuer
Det var basarer, det var teater også var det dans, men var det politikk…

Georg Pettersen
Det va vel mest dæns det var her, var det ve.

Jorunn Nordstrand
Ja før i tida var det jo det vet du. Og mæst dæns. Det var jo et dænselokale. Som på de fleste steller var det et danselokale og ungdommen kom og more seg. Både unge og eldre, for da gikk det jo vældig mye både unge og eldre sammen.

Intervjuer
Det var jo politikk da , med arbeiderlaget…

Rolf Ove Hagen
Ja politikken var itte je borti, det har je aldri hatt interesse for. Får bare si det på den måten.

Intervjuer
Er det noen andre her som husker noe fra …

Georg Pettersen
Je kjem da hau i fra da vi hadde ungdomslag her. Det kjem je da væl i hau. Der hadde vi ei teatergruppe der og.

Intervjuer
Var du med i det ungdomslaget?

Georg Pettersen
Ja je va med i det ungdomslaget. Om je itte akkurat va me og spelte no teater så…

Intervjuer
Hva gjorde dere i det ungdomslaget?

Georg Pettersen
Nei det va arbeiderpolitikk det.

Intervjuer
Var det noen spesielle spørsmål?

Georg Pettersen
Dæ kjem je itte i hau.

Intervjuer
Var det sånn som arbeidstid, 8-timers dag, sånne ting?

Georg Pettersen
Nei det var itte mye ta di … som vi diskuterte men…

Intervjuer
Hadde dere møter da?

Georg Pettersen
Ja vi hadde møter ja.

Intervjuer
Inni her da eller?

Georg Pettersen
Ja vi hadde møter her. Og så hadde vi svært skirenn da. Om vintern.

Intervjuer
Var det noen som var større politikere enn andre - var det noen som var veldig politisk engasjert og så

Rolf Ove Hagen
Kristian Haugen jr.

Intervjuer
Haugen jr?

Rolf Ove Hagen
Haugen jr. ja. Han var spesiell. Han var en fin politiker, sÃ¥ var’n et stort menneskje. Men han er borte. Han har gÃ¥tt bort i frÃ¥ øss. Det var virkelig en som je sette høgt i hvertfall.

Jorunn Nordstrand
Han døde nÃ¥r ‘n var femti Ã¥r gammal, like gammal som meg. Det har kænskje itte no interesse men han hadde vøri femogsøtti Ã¥r den 29 januar. og je blir femogsøtti den niogtjuende oktober sÃ¥ det vi er like gamle vi. Je kjinte han veldig godt. Han va flink som politiker og det … og sÃ¥ var’n vældig reinhÃ¥rig som vi sa den gongen. Han var rettferdig og om noen trÃ¥kÃ¥ uti sÃ¥ .. gjorde det ittno for han liksom han ordnet opp og. Han var fagforeningsmann innpÃ¥ Langmoen. Ã… mer ska je si om ‘n Kristian da. Je kjinte’n jo sÃ¥ godt. Joda det var veldig mye flinke gutter og jinter som var med i laget. Om itte je hadde no tilknytning tel det sÃ¥ kjinte je alle som va med. Men det var vel ingen som vart med i kommunestyret. Det var vel bære ‘n Krestian det. Som vart me i kommunestyret. Og han var jo Ã¥ med i legatstyret, gardsstyret pÃ¥ legatet. SÃ¥ men dessverre sÃ¥ døde’n altfor ung.
Men vi kunne jo hatt noen her som kunne ha fortælt om det. Det er merkelig at vi itte ha noen ta dom her, for det leve mange som va med i AOL, som va med her. Som je kjinne.

Intervjuer
Kristian Haugen var medlem her?

Jorunn Nordstrand
Ja han var medlem her og je var medlem i Moelv. Ja for je bodde da nærmere Moelv. For je har vøri Arbeiderparti menneskje hele mitt liv. Så je har vøri med i kommunestyret i seksten år og… .Og vøri mæ i forskjellig. Fremdeles er je med. Neida så det. Han var veldig engasjert.

Intervjuer
Kan du nevne noen saker som han jobba for?

Jorunn Nordstrand
Du veit at det var jo det som du si kortere arbeidstid, og når en er med i en fagforening på en jobb, så er det jo for høgere lønn og mer fritid og alt slik i den tida han var med. …Og urettferdighet mellom fattig og rik den var jo veldig stor her i Ringsaker.

Intervjuer
Kan du fortelle litt om det?

Jorunn Nordstrand
Ã… ja , det var jo , ihvertfall Je kom itte inn pÃ¥ noen ta dessa her store garda uten Ã¥ si navnet pÃ¥ noen før’n etter je begynte pÃ¥ realskolen. for da fekk je følelsen ta at da betydde je no mer enn je…, je var ingen annen da je gikk pÃ¥ folkeskolen. Men da fekk je liksom innpass bÃ¥de her og der. Og det har je altsÃ¥ dri med meg hele livet liksom, for je synes det var sÃ¥ rart. Nei det var veldig stor forskjell og det var det jo mange som kom utai fra og vart gift pÃ¥ garda her, dom hadde aldri opplevd det i sitt, der dom kom i frÃ¥, i sitt nabolag, som kom frÃ¥ Vestlandet - sÃ¥ var det, det var jo samma hva du het og samma hvor du bodde bære det var et samarbe, men detta har jo forandre seg med tida. Men Prøysen har jo rett i ” et navn med gammal klang i, litt ros du fekk i fjor”. Det er det sanneste ordet nesten som han har skrevi. Det han har skrevi er jo sant. Men det var jo sÃ¥ typisk for Ringsaker, og i hvertfall her som alle dessa stor garda ligg.

Georg Pettersen
Alvorlig standsforskjell, no fryktelig

Jorunn Nordstrand
Å det var …

Intervjuer
Har du vært filmet i Prøysenhuset eller?

Rolf Ove Hagen
… je har vørti dæ og, men itte sÃ¥ mye som borti Prøysenstua borti Præstvægen da fÃ¥r je si. Da’n Ove Røsbak skreiv boka om ‘n Alf sÃ¥ da var je mæ pÃ¥ det. Dæ som vart opptin der, etter Præstvægen

Intervjuer spør …
Og det var du som er Rolf Ove Hagen?

Jorunn Nordstrand
Du ser da vel hvem han er lik.

Intervjuer:
Jeg ser det veldig godt …

Jorunn Nordstrand
Je trudde liksom itte du visste åkken han var, je…

Rolf Ove Hagen
Neia, det er itte så godt det vet du.

Intervjuer
SÃ¥ var det Georg Pettersen

Georg Pettersen
Je har vøri pelsdyroppdretter og så har je arbe på Moelven.

Intervjuer
Har du vært borti filming før?

Georg Pettersen
Nei

Intervjuer
Det går greit, du snakker bare med meg, også prøver du å glemme at kamera er der.
Og så var det deg Jorunn

Jorunn Nordstrand
Ja je har vøri sekretær her, ja, og i styret ja. Har det ja.

Intervjuer …
Så har du vært på Ring Mekanikk og jobba der?

Jorunn Nordstrand
Ja

Intervjuer
Du har en livlig bakgrunn…

Lauritz Hansen
Ja je får itte mæ meg alt døkk seie for je er nokså døvhørt da men…

Intervjuer
skal jeg snakke høyere… hører du meg nå?

Lauritz Hansen
Ja

Intervjuer
Er det i år eller neste år at du blir nitti?

Lauritz Hansen
Det er neste år. Åttende i aan.

Intervjuer
Nå er det sånn at vi skal sitte her ei stønn og prøve å få fram litt av det dere husker her fra Fremad, og da er det sånn at det er dere som skal bestemme hva vi skal snakke om og åssen detta her blir, for jeg vet ikke hva dere husker.

Jeg kommer til å stille litt spørsmål …og det første jeg har lyst til å spørre om det er rett og slett om første gangen dere var på Fremad

Lauritz - da har jeg lyst til å begynne med deg.

Lauritz Hansen:
Ja det var i åtteogtrevde fysste gongen je var her. Det var bære ein gong det da. Da vart det ittno mer att før i niogtredve. Då kom je hit før godt. Da kom je oppå denna garden der…

Intervjuer
Kan du fortelle litt om hva du husker fra første gangen du var på Fremad?

Lauritz Hansen:
Hå nei det, det blir langt bak i tida det. Nei det er itte akkurat noe så spesielt ved det, annet enn at je bodde på Ring da, også sykle je derifra også hit. Det var et par stykkjer ta øss. Det var itte å krabbe inni en bil da da… Men det gikk bra. Je var utpå her bære en gong. I åtteogtredve,

Intervjuer
Hva gjorde du da, da du var her?

Lauritz Hansen:
Å je gjorde? Dænse! Det va ittno ænna vi gjorde her da.

Intervjuer
hva slags dans da …

Lauritz Hansen:
Vanlig fæst få je seia. Je ha likt å dænse. Og gjort nokså mye ta før om tida.

Intervjuer
Hva er yndlingsdansen din.

Lauritz Hansen:
Ja det var polkett, reilender og masurka det. det var messom det likeste da. Tok med valsen å da så … Den var itte akkurat fysste prioritering hos meg, da men.

Intervjuer
Var det damenes vals på slutten eller …

Lauritz Hansen
Det hendte seg det å. Ja, ja , ja det var det somme ter. Men det va nå itte akkurat støtt da men.

Intervjuer
Kan du fortelle om noen av jentene du traff på Fremad den gongen.

Lauritz Hansen
Nei dæ nei .. Je var helt fræmen der og hadde mæssom itte noe kjennskap tel de damene da. Og itte va je så gammal je hell, da men. men etter det je kom uti her nå for godt da vart det ansles da men.

Intervjuer
Åssen så det ut på Fremad den gangen?

Lauritz Hansen
Nei det var så og si likedant som det er nå det. Ja Det er nok itte no forandring akkurat der. Det je kan kåmmå hau da.

Intervjuer
Og så lurte jeg på om du Rolf kunne fortelle om første gangen du kom til Fremad?

Rolf (pers 1)
Det var i niogtredve på jultrefest. Det var med besteforeldra mine for vi bodde i Prøysen da, åt dom, og det var mor og far hass Alf Prøysen da. Det var fysste berøringa med Fremad som je kjem hau je va med, det var i niogtredve. Det va føri krigen kjem je i hau. så det var juletre her og onga gikk rundt jultreet og det var Ringsaker Arbeiderlag som sto bak det tru je. Etter som je kjem hau, eller det var ungdomsgruppa som va med, det tør je itte si. Det var da iællfall Arbeiderlaget som arrangerte det. Før unger etter… telknytte Fremad da, og Præstvegen.

Intervjuer
Åssen var stemningen da…, var det stemning?

Rolf
Ja med fullt ta unger rundt jultreet så vart det det vet du og med julesanger. Det kom nisse og delte ut pakker. Je kjem hau det den dag i dag å vi fekk. Vi fekk en påså med rusiner og svisker oppi. Det var det som vi fekk tel gaver. Julgave . Det va i romjulen.

Intervjuer
Da vil jeg at du skal fortelle …

Georg Pettersen
Ja je va itte her så tidlig som dessa der. Det vart itte før etter krigen få je seia da.

Nei je var itte her før etter krigen je. for da begynte je på gard oppi her under krigen.

Intervjuer
Men var det no aktivitet på Fremad under krigen?

Person 2
Nei, det var lagre radioer her, så det var ittno her da.

Intervjuer
Var det fest her da når det ble fred…

Person 2
Ja da va det fæst. Og vi hadde jo ungdomsgruppe her og vi hadde jo ungdomslag. .

Intervjuer
Var du her på den festen etter krigen?

Person 2
Nei. Itte på den fysst trur je. Je kjem itte i hau det men..

Intervjuer
Og så var det du, husker du noe fra første gang du var her…

Jorunn Nordstrand
Ja det huser je itte, for je får si at vi hørte tel Folkets Hus i Moelven. Je bodde jo nær Moelven je den gongen. så og så er jo je en del yngre da. Je va itte konfirmert før i seksogførti. og da… Vi vanka itte her. Vi venninnen mine og je, for det var, vi hørte tel Moelven. Men je har vøri her på basar mange gonger. Og vi var nok, vi var nok her på jultrefester og. Det kan nok hende det var før - like etter krigen. Men det huse je itte så godt altså for du veit at, Så nei je har ingen telknytning. Men je har jo hørt mye om Fremad. Mora mi var jo med her og spelte teater. Og faren min var jo, dom feste jo her. Mor og far min feste her.

Intervjuer
Kan du fortelle mer om hva du har hørt om teater og Fremad. ?

Jorunn Nordstrand
Ja je ha det. Så det va liksom .. Mor prate jo mye om den teaterforestillinga dom hadde da. Dom va vel da kanskje med i arbeiderforeningen her, Ringsaker Arbeiderforening hette det da. Og så hadde dom et ungdomslag der, det er riktig det. Vi har jo fanen oppe her, som høre det tel. Veldig sjeldne faner og som .. . Så , nei så var det kamp mellom dom i Åsgård og Gaupen og her. Det var jussom itte så nådig å blænde dom.

Intervjuer
Hvorfor var det sånn?

Jorunn Nordstrand
Nei det var jinten, Det var jintom dom gikk etter vet du. Så kom det noen og blænde seg borti. Og da vart det uvennskap da vet du. Det er klart det. Og mor fortalte og far og fortalte det at .. mor var i fra Gaupen og far var i frå oppi … like oppi her. Så skulle dom nå gå utover da vet du da, og da kunne dom treffe på noen ut på Sølvstadflåa, og da kunne det bli sløsskamp. Så. For dom måtte itte komma her, komma der og så ta i fra dom jinten.

Intervjuer
Så de var litt småfiender?

Jorunn Nordstrand
Ja , men ellers var dom vel gode venner. A mor jobbe på og far jobbe på, dom jobbe på såmmå garden - på Vinju, like i nærheten her. Så det - dom var mye her.

Intervjuer
Er det noen av dere andre som har hørt om slosskamper om jenter ?

Rolf Ove Hagen
ja …

Rolf Ove Hagen
Ja Snekkersvekara kjem jo egentlig i frÃ¥ grenda her da. Det var sterke gubber som møtte opp hvis det va noen som skulle ha juling. sÃ¥ var dom tel steds og hjelpte sine vet du. Det var Snekkersvekara det som ‘n Alf skreiv om - dom hette itte det altsÃ¥ men vi kælte dom Snekkersvekara

Intervjuer
Hva het de egentlig?

Rolf Ove Hagen
Dæ va det!

Intervjuer
Vil du ikke si det?

Rolf Ove Hagen
Nei. Itte je da i alle fall. Je synes itte det er riktig, på en måte.

Intervjuer
Jeg skjønner det, jeg skjønner det. De var herifra i hvertfall.

Rolf Ove Hagen
Dom var itte lenger herifra enn at vi kunne kaste stein Ã¥t’n ved. Rykomkara som vi kalte dom.

Lauritz Hansen
Ã… ja. Je bodde like ved dom oppi her je da. Je va mye i lag med dom je.

Rolf Ove Hagen
Ja du får fortelja litt om det du.

Lauritz Hansen
Nei, je - det var litt spesielt kanskje, somme ter. Det gikk litt hardt for seg.

Intervjuer
Kan du fortelle litt mer om det?

Lauritz Hansen
Je vet itte om je vil uttala meg så mye om det akkurat. Det va vel som han see om Snekkersvekara det. Det var bære å tala ved dom så, hvis noen skulle ha hjelp.

Intervjuer
Så folk gikk til dem og sa at jeg er sinna på dom og kan du ta dom nå?

Rolf Ove Hagen
Det var mest det at dom møtte opp her da, ogsÃ¥ skulle dom ta noen vet du. Og sÃ¥ va dom i bakgarden ogsÃ¥ tala dom, sÃ¥ kom dom Ã¥ rydde opp. For det var de sterke gutta i grenda her da kan du si. Han Alf seie jo det om Snekkersvekara at “Vi kan ha Snekkersvekara for dom har noen sterke karer i hver bygd,” sa’n. Vi hadde det oppo her da.

Intervjuer
Var det nevekamp mye da?

Rolf Ove Hagen
Nei je va itte med så mye på detta je, for je er for ung tel detta je. Men han Pettersen kan da fortelja sikkert litt.

Georg Pettersen
Detta der ha je glømt.

Rolf Ove Hagen
Du va da mæ i alle fall.
Du kan fortelja litt om livet på fæstlokala da den tida du måtte rydde veg.

Georg Pettersen
…

Intervjuer
Fortell litt da. Bare en liten stubb.

Georg Pettersen
Det var som regel at’n gikk borti om ‘n itte hadde no mæ det da, fÃ¥r je si. Hvis det var en ta kompisen som var litt medtatt, sÃ¥ gikk’n borti som regel da vet du.

Intervjuer
Jeg snakket med en som var på Folkets Hus på Tangen, han fortalte at de alltid brukte ovnsdørene til slagvåpen, Gjorde dom det her?

Georg Pettersen
Nei - brukte større ovner her før i ti’n.

Intervjuer
Brukte dom slagvåpen eller gikk det stort sett på nevene løs?

Rolf Ove Hagen
Dom behøvde itte bruke annet en neva her. Dom va såpass sterke.

Jorunn Nordstrand
Dom brukte nok litt stolbein og .

Lauritz Hansen
Ã… dom brukte nok no taburetter som dom vifte litt med da vet du.

Jorunn Nordstrand
Jaa, for det fortælte a mor, for det vi satt og diskuterte - a mor vart eldre og så sia det at huff, Dom æ så fæle tel å ødelegga nå for tida. Tenkj på hva det koste! Ja sa je, men det gikk vel no stolbein oppå Fremad og, når det var fest.. . Ja, men det var bære stolbein. Jammen tenkj på å få ødelagt en stol den tida, Det koste peeng det å. Kænskje mer enn for enkelte småting nå. så det. Neida men han far påstår jo det at vi oppførte øss mye penere vi her enn mange andre stann uten å si navn.

Intervjuer
Det var livat nok i hvert fall?

Jorunn Nordstrand
Ja det var veldig, a mor og n far var vældig glad i å dænse så dom likte å gå på fæst. Dom var nok mye her, men dom var lite borte etter det vi vart større da, for dom gikk jo itte i frå øss på noen måte så det .

Intervjuer
Var det bra musikk på Fremad?

Lauritz Hansen
Bra musikk? Å du vet det va nokså enkle saker den tida da. Det var som regel bære ei trekkspell, og så kunne det slenge med en gitar somme ter da. Men det gikk bra det.

Intervjuer
Hvem var det som betalte spellemannen da?

Georg Pettersen
Det var inngangspenger for å gå inn.

Intervjuer
Var det mye folk?

Georg Pettersen
Ja det var mett støtt messom. Det var vel en søtti - åtti stykkjer kan je tenkje meg.

Jorunn Nordstrand
Ja etter det mor og far fortælte var det veldig mye folk her.

Georg Pettersen
Da satt vi bære rundt etter vegga.

Lauritz Hansen
Når det vart for hett, så måtte dom reise seg og stelle seg oppå der da vet du så.

Jorunn Nordstrand
Jan Alf Prøysen har vel fortalt om alle som satt veggpynt her…

Rolf Ove Hagen
Det var ei som var sittan at med alle saken, for dom som skulle passe på, dom skulle hematt. Stakar. Slik va det.

Jorunn Nordstrand
Ja far hadde jo, dom va ti syskjen, og je hadde inntrykk ta at her hadde dom vøri alle somma, og dansa og ..

Intervjuer
Kunne man ikke gå på dans før en viss alder?

Georg Pettersen
Ja en måtte vara konfirmert. ja.
Fækk itte gå på fest

Rolf Ove Hagen
Hælja etter så!

Intervjuer
Teatergreiene som mor di var med på, hva slags teaterforestillinger var det?

Jorunn Nordstrand
Ja det veit je itte, men det var jo, dom sette jo opp no stykkjer ta forfattere. Det var jo mange slike AUF’ere og

Intervjuer
Hvor kom de fra sa du?

Georg Pettersen
Det kom vel i frå forbundet det

Jorunn Nordstrand
Jada dom kunne jo fÃ¥ det i fra forbundet, og i fra… Det var jo skrevi mye, Dom kunne jo setta opp mye som var skrevi i Magasinet, og alt slik. Og det har jo bestændig vøri noen som har likt Ã¥ spelle teater, og noen som har sett det i gang. SÃ¥ det behøvdes itte sÃ¥ … . Og . da var det jo enkle rekvisitter ittesant. Det var itte no sÃ¥nn. … .Det skulle vara sÃ¥ mye ta alt. sÃ¥ det var jo Hu mor synes detta var veldig, hu var flink tel Ã¥ synge, det var n far og. Detta syns’n nok var veldig moro Ã¥ fÃ¥ vara med her og fÃ¥ spelle teater. Forestillinga og det var vel i regi av arbeiderlaget.

Intervjuer
Er det noen av dere som husker konkrete skuespill som har vært oppe på scena her?

Rolf Ove Hagen
Det fysste stykkjet som ‘n Alf fekk framvist det var pÃ¥ Fremad. Og det hette “Tre giftegærne jinter” og da spelte ‘n sjarmøren sjøl og sÃ¥ var det tre jinter og du kjinne dom sikkert og du da. (Lauritz Hansen) dom er borte nÃ¥ dom da. Det var tre syskjen da som spelte jinten og sÃ¥ spelte ‘n sjarmøren sjøl. Og det skreiv’n. Og da var det bære et platÃ¥ her, det var inga scene den gongen.

Georg Pettersen
Den kom i nittenhundreogfireogtredve trur je.

Rolf Ove Hagen
Han spelte sjarmøren. Og hu som hadde hovedrolla hu hette Magnhild, og så var det syskJorunn Nordstranda hennes de to andre jinten da. Dom bodde i Hamborg…(usikker på dette navnet) Ja dom bodde oppi der. Så det er det je kan kommå i hau ta det, for je var itte mæ no særlig på no revy eller no je sjøl. Men je var da med i arbeiderlaget her og je var med i ungdomsgruppa her. Så je har da litt tilknytning til Fremad på den måten da.

Intervjuer
Var det populært når det var teaterforestilling her, var det mye folk her da

Rolf Ove Hagen
Det veit je itte, for det je va itte mæ den gongen je veit du. Hæn Alf hæn var atskillig eldre han enn meg. Men je veit det at a Magnhild song noe ta ei vise oppi Prøysen i Blåklokkevikua - noe som hu kom hau som var etter den visa som hu song oppo der. Hu kom hau bære litte grænn, men det a kom hau falt i god jord i hvertfall. Magnhild Larsen hette a.

Intervjuer
Basarer var det mye av?

Jorunn Nordstrand
Ja basarer var det mye ta her og det har je jo vøri me på.

Intervjuer
Ã…ssen foregikk det da?

Lauritz Hansen
Det var da både høst og vår det da.

Jorunn Nordstrand
Jo da, det var da gildt å gå på basar vet du. Det er klart det. Om det itte var så mye å vinja den gongen, itte koste det så mye hell. Men nå, nå er det jo basarer og julemesse her hver eneste november. det har det vøri i mange år.

Intervjuer
Men var det til inntekt for noe, de basarene?

Georg Pettersen
Det var tel inntekt for lokalet det.

Jorunn Nordstrand
Ja da, vi måtte jo det. skulle det bli noen penger å …

Intervjuer
Hendte det at det var så gæli for noen at dere lagde basarer til inntekt for folk i trøbbel eller?

Jorunn Nordstrand
Itte så lenge je ha vøri med. Det har vøri tel inntekt for huset.

Intervjuer
Det var basarer, det var teater også var det dans, men var det politikk…

Georg Pettersen
Det va vel mest dæns det var her, var det ve.

Jorunn Nordstrand
Ja før i tida var det jo det vet du. Og mæst dæns. Det var jo et dænselokale. Som på de fleste steller var det et danselokale og ungdommen kom og more seg. Både unge og eldre, for da gikk det jo vældig mye både unge og eldre sammen.

Intervjuer
—- det var jo politikk da , med arbeiderlaget…

Rolf Ove Hagen
Ja politikken var itte je borti, det har je aldri hatt interesse for. Får bare si det på den måten.

Intervjuer
Er det noen andre her som husker noe fra …

Georg Pettersen
Je kjem da hau i fra da vi hadde ungdomslag her. Det kjem je da væl i hau. Der hadde vi ei teatergruppe der og.

Intervjuer
Var du med i det ungdomslaget?

Georg Pettersen
Ja je va med i det ungdomslaget. Om je itte akkurat va me og spelte no teater så…

Intervjuer
Hva gjorde dere i det ungdomslaget?

Georg Pettersen
Nei det va poltikk da! …

Intervjuer
Som f.eks.?

Georg Pettersen
…

Intervjuer
Hva slags politikk?

Georg Pettersen
Nei det va arbeiderpolitikk det.

Intervjuer
Var det noen spesielle spørsmål?

Georg Pettersen
Dæ kjem je itte i hau.

Intervjuer
Var det sånn som arbeidstid, 8-timers dag, sånne ting?

Georg Pettersen
Nei det var itte mye ta di … som vi diskuterte men…

Intervjuer
Hadde dere møter da?

Georg Pettersen
Ja vi hadde møter ja.

Intervjuer
Inni her da eller?

Georg Pettersen
Ja vi hadde møter her. Og så hadde vi svært skirenn da. Om vintern.

Intervjuer
Var det noen som var større politikere enn andre - var det noen som var veldig politisk engasjert og så

Rolf Ove Hagen
Kristian Haugen jr.

Intervjuer
Haugen jr?

Rolf Ove Hagen
Haugen jr. ja. Han var spesiell. Han var en fin politiker, sÃ¥ var’n et stort menneskje. Men han er borte. Han har gÃ¥tt bort i frÃ¥ øss. Det var virkelig en som je sette høgt i hvertfall.

Jorunn Nordstrand
Han døde nÃ¥r ‘n var femti Ã¥r gammal, like gammal som meg. Det har kænskje itte no interesse men han hadde vøri femogsøtti Ã¥r den 29 januar. og je blir femogsøtti den niogtjuende oktober sÃ¥ det vi er like gamle vi. Je kjinte han veldig godt. Han va flink som politiker og det … og sÃ¥ var’n vældig reinhÃ¥rig som vi sa den gongen. Han var rettferdig og om noen trÃ¥kÃ¥ uti sÃ¥ .. gjorde det ittno for han liksom han ordnet opp og. Han var fagforeningsmann innpÃ¥ Langmoen. Ã… mer ska je si om ‘n Kristian da. Je kjinte’n jo sÃ¥ godt. Joda det var veldig mye flinke gutter og jinter som var med i laget. Om itte je hadde no tilknytning tel det sÃ¥ kjinte je alle som va med. Men det var vel ingen som vart med i kommunestyret. Det var vel bære ‘n Krestian det. Som vart me i kommunestyret. Og han var jo Ã¥ med i legatstyret, gardsstyret pÃ¥ legatet. SÃ¥ men dessverre sÃ¥ døde’n altfor ung.
Men vi kunne jo hatt noen her som kunne ha fortælt om det. Det er merkelig at vi itte ha noen ta dom her, for det leve mange som va med i AOL, som va med her. Som je kjinne.

Intervjuer
Kristian Haugen var medlem her?

Jorunn Nordstrand
Ja han var medlem her og je var medlem i Moelv. Ja for je bodde da nærmere Moelv. For je har vøri Arbeiderparti menneskje hele mitt liv. Så je har vøri med i kommunestyret i seksten år og… .Og vøri mæ i forskjellig. Fremdeles er je med. Neida så det. Han var veldig engasjert.

Intervjuer
Kan du nevne noen saker som han jobba for?

Jorunn Nordstrand
Du veit at det var jo det som du si kortere arbeidstid, og når en er med i en fagforening på en jobb, så er det jo for høgere lønn og mer fritid og alt slik i den tida han var med. …Og urettferdighet mellom fattig og rik den var jo veldig stor her i Ringsaker.

Intervjuer
Kan du fortelle litt om det?

Jorunn Nordstrand
Ã… ja , det var jo , ihvertfall Je kom itte inn pÃ¥ noen ta dessa her store garda uten Ã¥ si navnet pÃ¥ noen før’n etter je begynte pÃ¥ realskolen. for da fekk je følelsen ta at da betydde je no mer enn je…, je var ingen annen da je gikk pÃ¥ folkeskolen. Men da fekk je liksom innpass bÃ¥de her og der. Og det har je altsÃ¥ dri med meg hele livet liksom, for je synes det var sÃ¥ rart. Nei det var veldig stor forskjell og det var det jo mange som kom utai fra og vart gift pÃ¥ garda her, dom hadde aldri opplevd det i sitt, der dom kom i frÃ¥, i sitt nabolag, som kom frÃ¥ Vestlandet - sÃ¥ var det, det var jo samma hva du het og samma hvor du bodde bære det var et samarbe, men detta har jo forandre seg med tida. Men Prøysen har jo rett i ” et navn med gammal klang i, litt ros du fekk i fjor”. Det er det sanneste ordet nesten som han har skrevi. Det han har skrevi er jo sant. Men det var jo sÃ¥ typisk for Ringsaker, og i hvertfall her som alle dessa stor garda ligg.

Georg Pettersen
Alvorlig standsforskjell, no fryktelig

Jorunn Nordstrand
Å det var …

Jorunn Nordstrand
Ja je vet itte å mye je skar fortelja, men je kom på Hamar sjukehus, for je låg på gynekologen og så fortælte at je var i frå Ringsaker. Å - hu va i frå Vestlandet og hu hadde hørt det oppå der å stor standsforskjell det var her på Ringsaker. Og je hadde en gutt som gikk i klassa mi som utdanne seg som sånn skogmann, … forsker. Å han fekk itte den han ville ha, så han reiste tel Canada, og hu kom, reiste etter.

Intervjuer
Så de fikk ikke lov å gifte seg?

Jorunn Nordstrand
Nei.

Intervjuer
Hvor lenge er det siden?

Jorunn Nordstrand
Ja han va ett år yngre enn meg for je måtte begynne et år seinere på skolen for det je var født i oktober. Så je er firogsøtti, …det er vel femti år sea.

Intervjuer
Men åssen kunne dom hindre to i å få hverandre?

Jorunn Nordstrand
Ja han reiste tel Skotland, england for å studere skogbruk. For det va en gard med veldig mye skau. Også hu va jo att her og jobba da. ..så … Hu reiste etter. Hu tjente jo penger sjøl itte sant. Så hu reiste jo etter.

Intervjuer
SÃ¥ det var han som var den fine

Jorunn Nordstrand
Ja, hu var jo bære dåtter åt hu som var budeia.

Intervjuer
Men det som jeg lurer på, for jeg vet jo ingen ting om dette her ikke sant. Jeg kommer fra en helt annen tid. Åssen gikk det an praktisk å hindre to i å gifte seg med hverandre? Hvordan fikk de det til. Lagde de bråk, Slo de i bordet?

Jorunn Nordstrand
Du kan jo itte fløtta inn på en gard med ei svigermor som itte lik deg! Å bo i nærheten, det må jo bli helt umulig. Nå er det mange som fløtt i fra garda vet du. Dom har jo hus på førådsbygninger som vi sie da. Men mange fløtt derifra. Noen fløtt tel Brumunddal og Moelven og noen for å sleppe å oppleve det en sjøl kanskje ha opplevd. Det er jo mye slik.

Intervjuer
Mener dere at klasseskillet henger i fortsatt?

Georg Pettersen
Itte slik som det har gjort før. Det har nok vørti …

Jorunn Nordstrand
Å je skulle nok kunne fortælt…

Georg Pettersen
Hæ?

Jorunn Nordstrand
Je har vøri med i menighetsrådet i fire år, og da … Je har jo opplevd .. Vi var og je er kirkegjenger. og je opplevde det at det vi satt på forskjellig sie i Ringsakkjerkja. og …

Intervjuer
Hvor lenge er det siden ?

Jorunn Nordstrand
Det er itte slik nå… nei

Intervjuer
Så du også mener det har gitt seg litt nå?

Georg Pettersen
Ja, ja…

Jorunn Nordstrand
Je vanke jo alle stanna

Georg Pettersen
Je har vøri på Fjeldstad på Ring, og det var en nokså stor gard, det var tre garder - såmmå gardbrukern egentlig, men je var på føderåden. og hadde kosten og det var stor forskjell på føderåda og sjølve garden.

Intervjuer
Praktisk sett, hva betød det?

Georg Pettersen
Førådskjerringa hu var greit menneskje, så det.

Intervjuer
Åssen ga det seg praktisk utslag? Var det åssen du måtte hilse på folk for eksempel ?

Georg Pettersen
Det var mange bordsetninger pÃ¥ sÃ¥mmÃ¥ garden Ã¥ ‘a veit du. og dom Ã¥t pÃ¥ forskjellige steller.

Intervjuer
Kunne ikke spise ved samme bord

Georg Pettersen
Nei åt itte ved såmmå bord nei. Je hadde jo fint mat je da. For je hadde jo slik førådsmat je da.

Rolf Ove Hagen
Je huske i frå Hjelmstad og der va det itte forskjell. Der satt dom ved såmmå bordet. Gardbrukern satt på enden og så satt de andre rundt. Husmenna da. Så slik va det på Hjelmstad. je ha itte vøri på noen annen gard je så det je kan itte uttala meg om …

Intervjuer
Ja men det er jo interessant for det er forskjell innbyrdes mellom garda da.

Rolf Ove Hagen
Noen steller va det veldig forskjell, på Hjelmstad var det itte forskjell.

Jorunn Nordstrand
Der ha je plukke pottitter, så det veit je. så der va det slik.
Og oppi tømten va det slik. Der va vi æille. Men …

Intervjuer
Og hva mener du om dette? Var du på en gard der det var stor forskjell?

Lauritz Hansen
Ja det va spesielt på et stelle, oppi Åsmarken. Der va det nokså stor forskjell ja. Je va oppi der ett år. Je fekk itte…, je måtte ta på meg for ett år da. Å det fekk vi tohundre kroner for - ett år! og det var i fireogtredve / femogtredve. Da fækk du tohundre kroner året og det var alt du fekk.

Intervjuer
Det var ikke så mye å leve av den gangen heller?

Lauritz Hansen
Ja je hadde kosten, kost og losji da. Detta losjiet var nokså kjøligt fordet skoa fraus da fast i golvet om natta så det.

Intervjuer
Frøs skoa dine fast i golvet om natta?!

Lauritz Hansen
Ja det gjorde dom.. Det høres utrulig ut altså men, det va nå slik.

Intervjuer
Åssen overlevde du det da, det må ha vært utrolig hardt.

Lauritz Hansen
Det va nok itte så mye å juble for nei.

Jorunn Nordstrand
Åh da skulle je fortælt mye da…om dæ. Ja det ha jo ittno med Fremad å gjøra.

Intervjuer
Det har jo litt med Fremad å gjøre fordi …

Jorunn Nordstrand
Ja for unga der, heme Ã¥t a bestemor og ‘n bestefar dom høldt jo tel her. og je kan jo forstÃ¥ at dom syntes det var godt Ã¥ kÃ¥mmÃ¥ hit Ã¥ dænse Ã¥ ha det litt moro. For der var det ti unger.
Der båttenfraus, der var det to rom, så je har liggi andføttes som dom kalte det. Dom måtte jo gjøra det. Det var digre senger også låg dom andføttes, hvis du veit å det …
Og ei diger grue pÃ¥ kjøkkenet, og sÃ¥ var det ei diger stue, der var det og senger itte sant. Om sammarn kunne dom ligge pÃ¥ loftet. Men om vintern mÃ¥tte dom jo ligge nere alle. Og dom hadde en brynn som dom heiste opp vatn i og det var det en bratt bakke opp og dom hadde et lite fjøssom dom mÃ¥tte bøye nakken for Ã¥ kommÃ¥ inn da. Og der hadde dom da stappa inn sÃ¥ mange dyr dom kunne. Og bestemor fortælte meg det at det nÃ¥r hu fødte en ta tantom mine i november, sÃ¥ hadde ‘a børi vassæla fire venning inn tel fjøset og fire venning inn i huset. Det var pÃ¥ formiddan og sÃ¥ fødte ‘a om eftan. Da kan du tenkje deg Ã¥ mye krefter hu hadde tel Ã¥ fø.

Intervjuer
Du var i Åsmarken, og der var det så forskjell. …

Lauritz Hansen
Ja ha, det var stor forskjell på kostholdet og det tel tross for at vi satt ved såmmå bordet. Da satt sjølvesfolket som vi kalte det, på den eine enden da og så satt vi andre på den andre. Å da fekk du itte tøye deg å langt det var.

Intervjuer
Men du sånn praktisk sett, når du møtte en av dom fine da, åssen hilste de på deg, hilste du på dem , måtte du gå til sida og stå med lua i handa…var det sånn å forstå eller åssen møttes dere?

Lauritz Hansen
Når je arbe? Nei det va itte så mye det da. Det va helst ved matbordet at de største forskjella va.

Intervjuer
For det som jeg er litt ute etter. - åssen virke Fremad som ble bygd opp her og arbeiderlaget. …Var det mye motstand mot Fremad i miljøet i bygda?

Jorunn Nordstrand
Dæ trur je itte. For dom bygde opp detti herre av egne penger. Og dugnad. Og meieriet var jo her. Ja dom va jo det men dom restaurerte og overtok det da også restaurerte det dom kunne restaurere da. For detta er bygd i nyere tid. Men dom hadde ittno dom sku ha sagt dom. Dom hadde Tingvang dom. Der va det jo itte lovlig å komma inn for slike som mor og far og dom. Nei..

Intervjuer
Så det var hvert sitt forsamlingshus på en måte?

Jorunn Nordstrand
Ja.

Intervjuer
Ett for gardbrukere og et for arbeidere, gårdsarbeidere?

Jorunn Nordstrand
Ja,. Det var det. Detta husse je mye om. Nei a mor var jo svær tel å fortælja åssen det var. så det, nei der kunne dom itte kåmmå inn. Så det dom hadde detti.

Intervjuer
Så hvis det kom noen fine gardsfolk/sjølvesfolk hit, gjorde dom det eller var det noe som aldri skjedde.?
Jorunn Nordstrand /Georg Pettersen
HÃ¥h, nei , aldri. Og det er itte sÃ¥ forferdelig mange Ã¥r sea, og nÃ¥ bruke alle det itte sant. Ja je synes det er veldig hyggelig at alle kan bruke det nÃ¥, men det sitt jo att litte granna sÃ¥nn. Før kunne en nok itte gÃ¥ hit før det vart et aksjelag. Men en fÃ¥r jo vara glad for dom som vil stille opp og gjøra en jobb. SÃ¥ men det var en som kona sa det at nÃ¥ kan du feire gjebursdagen din oppÃ¥ Fremad for nÃ¥ bruke jo alle Fremad. Da sa’n det at nei je fekk itte lov Ã¥ gÃ¥ dit nÃ¥r je var ung sÃ¥ da behøv je itte gÃ¥ dit nÃ¥. SÃ¥ han feire pÃ¥ Tingvang. Men det var mer familien da. Det kan vel hende at han hadde hatt lyst te Ã¥ gÃ¥ hit blant undommen ogsÃ¥ og vara med.

Intervjuer
For det kan jeg tenke meg at det må vel ha vært en del av ungdommen blandt de såkalt fine som må ha sett hvor mye moro det var her og ha hatt lyst til å gå

Jorunn Nordstrand
Ã… ja, men det va itte bra nok det.

Intervjuer
Fortalte ‘n Alf noe om dette?

Rolf Ove Hagen
Ja standsforskjellen det var jo mye ta det som gjorde at’n Alf fløtte i frÃ¥ Ringsaker. For det var itte lett Ã¥ vara et geni etter Prestvegen veit du. Etter husmannsplassen, og han sa det at det va itte sÃ¥ godt Ã¥ kÃ¥mmÃ¥ frÃ¥ et stelle der det bære va ei pipe pÃ¥ taket. Det sie litt om det. og han ville jo aldri si at Ringsaker var hass kommune. Han kunne si det at Prestvegen var hass veg. Det va en journalist som sto ved sia ta’n nÃ¥r’n vart sport om det da, og “det si je itte” sa’n; “at Ringsaker er min kommune, men je kan si at Prestvægen er min væg. ” Je kjem itte hau Ã¥kken det va men det va iallefall opptak Ã¥t radio’n.

Intervjuer
Så noe av det problemet han har, det kom rett og slett av standsforskjellen? Han følte …

Rolf Ove Hagen
Ã… han vart vel gjort narr ta frÃ¥ dom som kom i frÃ¥ sÃ¥mmÃ¥ stelle, et lite stelle og trur je. fordi dom sÃ¥g litt ned pÃ¥ ‘n fordi han skreiv mye veit du og. Den vart sÃ¥ høg hugugjerda has tel slutt ta alt han fekk tel basjatt som itte vart innti’n vet du. Som itte fekk no, vart itte bra nok. men nÃ¥r’n fysstes fekk igjennom, kom igjennom, ..sÃ¥ sendte’n det ‘n hadde laga og det vart jo veldig mye de to siste Ã¥ra. sÃ¥ messom det kom sÃ¥ mye i en gong veit du de siste Ã¥ra veit du at - før’n messom slo igjennom. Men han mÃ¥tte jo fløtta i frÃ¥ Ringsaker for Ã¥ fÃ¥ et navn - for han skreiv jo for …Olavsen fram tel det ‘n fløtte i frÃ¥ Ringsaker da. Da tok’n Prøysennavnet, etter stellet da. For Prøysen det er jo en husmannsplass unna Hjelmstad. Vi som sitt her, vi kan vel si at vi kjem omtrent i frÃ¥ sÃ¥mmÃ¥ stelle alle sommen, alle fire. Vi kan si det pÃ¥ den mÃ¥ten trur je. Det va itte flere piper pÃ¥ taket og vi hadde kænskje ei stugu som unga lÃ¥g pÃ¥ golvet og. Det va itte sÃ¥ rart med plass og itte innlagt vatn og itte noe. SÃ¥ en mÃ¥tte bæra vatnet da. …åt mÃ¥rrÃ¥n og Ã¥t garda i fillete sko. Og etterpÃ¥ nÃ¥r dom fekk kømmi seg litt sÃ¥ søkte dom seg hematt Ã¥t barndommens ro. Der dom kom i fra, om det vr aller sÃ¥ smÃ¥tt sÃ¥,…va det allefall det som satt i dom. Det tru je de fleste kan vitne, om dom va aller sÃ¥ fattige sÃ¥ var dt et kjært minne. Det er det som har bygd Norge vet du, De som egentlig ha sliti, so ha laga det sÃ¥ bra som det er i dag.

Intervjuer
SÃ¥ det satt att i n’ Alf altsÃ¥, det der …

Rolf Ove Hagen
Ja det ska je si det, det satt att, i hele hass liv. For han,,,vart jo populær med tid og stunder, og han kom neri Asker vet du. Ja han måtte fløtta i frå Ringsaker da .. . Finna seg sjøl.

Intervjuer
Men føler dere at dere kommer fra Ringsaker.. .

Jorunn Nordstrand
Åh, je er så gla i Ringsaker å , je har jo vøri med i kommunestyret i seksten år og je har Ringsaker det er hembygda mi det ja.

Intervjuer
For deg da Georg?
Georg
Nei je er født og oppvøksi i Moelven og je gikk flere gonger med spark hit på fest i frå Moelven , eller så gikk vi på beina. Det er et stykkje det å.

Jorunn Nordstrand
Det er fem kilometer.

Intervjuer
Å du da, har du hemefølelsen her nå?

Lauritz Hansen
Ja je er da oppvøksin her je og da så. Je er egentlig født på Ring. Brøttum nå da. Ellers har je bodd omkring her da, en gong på nordsida og en gong på sørsida. Jada , det har gått bra det da.

Intervjuer
Jeg ville gjerne tilbake til politikken. Og det jeg lurte på var om disse fine folkene på gårdene, om de hadde litt i mot at det ble et arbeiderlag og at det ble en protestbevegelse?
Georg
Det måtte dom nok finna seg i det, da vet du.

Intervjuer
Dom prøvde å legge litt kjelker i veien for det?
Georg
Det trur je itte…

Jorunn Nordstrand
Har døkk denni (Heftet om Fremad)

Intervjuer
Ja det har vi. Jeg tror faktisk den der er vår. …
For det som vi er mest opptatt av når vi snakker med dere da, det er at dere skal fortelle om ting som dere husker, om det enn er små ting, så er det viktig. For det er det unike, det som ingen andre husker, det som dere har med dere.

Jorunn Nordstrand
Je tenkte je skulle vise deg…(fra heftet om Fremad) Om Kristian Haugen… . Så du vet han var jo med i arbeiderlaget og AOL. Han bodde jo like i nærheten her.

Intervjuer
Hva er det sterkeste minne de har fra Fremad? Som liksom kommer fram for dere?

Rolf Ove Hagen
Jo hvis je messom går telbasjatt i tankom så er det jultrefesten som je va med besteforeldra mine på. Det er den som sitt att mest messom, detta med at je fekk denna pakka og det. Det va jo stort den gongen at dom klarte skaffe tel åt ungom. Så det var itte så mye gaver da veit du. Det sitt att mest, Det sitt itte at så mye ta denna festinga med meg nedpå her, det gjør det itte. Men akkurat det med den juletrefesten - den sitt att. Den kjem je i hau. Je kjem hau det va mye unger her i allefall. Sang gjorde unga og gikk rundt juletreet. Unga innerst og de vaksne ytterst. Og så var det nissen som delte ut denna påsån da.

Intervjuer
Ã…kken var det som var nisse da?

Rolf Ove Hagen
Det veit je itte, for det var nisse åt meg den gongen veit du.

Intervjuer
Og du da ?

Georg
Å det var mange ting det…

Intervjuer
Var du sjarmør?
Georg
Nei…

Intervjuer
Var dom gode til å danse?
Georg
Ja je dænse itte så mye je!

Intervjuer
Hva husker du best fra Fremad?

Jorunn Nordstrand
Det trur je at det var ‘n Alf. For Alf Prøysen hadde en konsert her som je var pÃ¥. Og det er mange Ã¥r sea. Det trur je Blindeforeninga hadde for det … ja. ja a mor var jo med…

Rolf Ove Hagen
Du huske godt du…

Jorunn Nordstrand
Det var Moelv og Ringsaker Blindeforening. Ja,.. så der va jo… . A mor mi var jo med i Ringsaker hu. for da bodde vi itte her, da bodde vi oppi Rosenborg. I nærheten her. Og så det .. det va ufattelig mye folk her. Det er det je trur je huse best. Ellers før je vart med her, var vi jo på basar her. For je tok, … når je fløtte oppatt, etter je bodde ni år i Fredrikstad. Mannen min var jo neantel der, så hadde je jo med meg unga nedpå her og på basar. Så - det er det lenge sea je har gjort. Så va det fruktkørja da, som alle ville vinja.

Intervjuer
Ã… du da

Lauritz Hansen
Ã… je huse best?

Intervjuer
Ja

Lauritz Hansen
Nei det va vel mæst festing det da, det gikk ut pÃ¥. Dt va vel itte no anna. Det var jultrefester og slik ‘n va pÃ¥ om vintern Ã¥ … Ellers var det vel itte no spesielt.
Påsjenk av kaffe…

Intervjuer
Det jeg er mest interessert i er små praktiske detaljer. Neri trappa står det et sånt lite skrin, et lite treskrin - og der står det kobber, kronestykker og sånne ting.. . Hvor mye kostet det å komme inn her på Fremad?
Georg
Ei krone tenkje je.

Jorunn Nordstrand
Sikkert itte no mer.
Georg
Nei je tru itte det

Jorunn Nordstrand
Ei krone va mye det da vet du den gongen å ja

Intervjuer
Var det noe dere måtte spare til eller var det noe som du hadde.?
Georg
Vi hadde da førti kroner måneden og kosten, så det..vi - det va da svært det da. Da va vi på Ulven…

Intervjuer
Odvar Nordli beskriver at folk ut pÃ¥ Tangen, nÃ¥r trekkspillmannen ville gÃ¥, sÃ¥ pleide de Ã¥ sende en hatt rundt og samle inn litt ekstra penger til ‘n. Gjorde dere det her og?
Georg
Det var itte no vanlig, men det kunne vara… .

Intervjuer
Hva tror dere at Fremad har betydd for Ringsaker?

Jorunn Nordstrand
Ja frå fysst av har det jo betydd mye over det at det var meieridrift her. Du skjønne at bønda fekk levert mjølka si her og slik. og sea så har det jo vøri mye politisk virksomhet. Je trur je har vøri her og hørt på politiske foredrag. Gerhardsen har jo vøri her. Det er mye ta dessa politikera som var her vet du og så høldt foredrag. Om itteje, om itte je var medlem her så var je interessert. Je trur je har vøri politisk interessert i frå je var lita. Og da heller det mer til kommunismen. Je såg den store forskjellen. Helt tel… Og det var veldig mye kommunister rundt omkring. Særlig i Moelven var det mye kommunister. Men så oppdage je at det va itte slik dom sa. At alle skulle vara like og alle skulle dele og. Det va jo itte sant. Så vart det Arbeiderpartiet.

Intervjuer
Men herdelte det seg mellom Arbeiderpartiet og kommunistene så vidt jeg vet?

Jorunn Nordstrand
Ja det vart jo splittelse, så…da vart mye ta dessi kommunista borte. Men det var jo noen som holdt “stand by”. - Hele livet.

Intervjuer
Rolf Ove - hva tror du Fremad har betydd for Ringsaker?

Jorunn Nordstrand
Nå kan je jo si nå i seinere tid. Det er jo noe her hele tida. Det er jo så mye brukt.

Intervjuer
Men jeg tenkte på selvfølelsen til folk. Trur dere det hadde noe å si for den?

Rolf Ove Hagen
Dom føle seg heme når dom kjem på Fremad. Når dom kjem på en forestilling trur je folk føle at dom er vælkømne. Og det trur je ha noe med lokale å si. At folk føle at dom er vælkømne. Og det er alle som kjæm inn, både fattig og rik. Vi få si det på den måten. Dom skille itte noen ved døra. Dom kjem inn alle. Og gudstru og det blir du aldri sport om her vet du. Det blir en privatsak.

Intervjuer
Har det også vært studiesirkler her? En ting er at det har vært politisk aktivitet, men har det vært studiesirkler her? at det ble hjulpet til å utdanne folk her?
Georg
Ja vi hadde det i ungdomslaget vet je. studieringer.

Jorunn Nordstrand
Å ja da, det var i alle arbeiderlag det så dom har sikkert hatt det her og.

Intervjuer
Da tenkte jeg kanskje at det hadde betydd litt for å få selvtillit til å ta høyere utdannelse eller… komme seg lenger i livet enn de kanskje …

Jorunn Nordstrand
Det har dom, det er det jo mange som oppover åra. Heldigvis - for herlighet å mange flinke unger det var på skolen som aldri kom no videre. Så det, noen gjorde det rett og slett med å jobbe, slite hele sammarn. Var med å renske og plukke poteter og slik. For å kunne greie seg og få seg en utdannelse. Dom opprette jo en privat realskole nedpå hjørnet her da vet du. Dessa gardbrukera og styr. … rundt omkring. Så vi hadde en privat realskole. Den brant. Da vi fløtte fra Fredrikstad og oppatt her så bodde vi der. For den vart jo nedlagt etter noen år. for det vart jo for dyrt å drive den.

Intervjuer
Men hvorfor privat realskole der?

Jorunn Nordstrand
Vi kunne itte gå sammen med … Altså det var itte så lett å reise heller. For det var jo realskole eller middelskole hette det da. Det er je som har gått på realskolen, men det hette jo middelskolen og der - vi sie jo det den dag i dag. Der som middelskolen stod. Der er det jo et hus nå. Så - ellers måtte en reise tel Lillehammer, Gjøvik eller Hamar. Det var itte så lettvint å kåmmå avgårde. Så det var vel derfor dom bygde den private realskolen nedpå der. Middelskolen. Men den gikk itte i mange år for det

Intervjuer
Og der var det bare adgang for bemidlede?

Jorunn Nordstrand
Ja. Klart det.

Intervjuer
Og du da Lauritz, hva tror du Fremad har betydd for Ringsaker som sted?

Lauritz Hansen
Jo - det er sikkert bra det…
Det har vøri et fast punkt og forsamlingsstelle da vet du.

Jorunn Nordstrand
Alle som kjem hit, så lik dom seg. Je har itte hørt ett menneskje som har klaga. Vi har jo hatt besøk fra Hedmarksmuseet og Fylkeskommunen og vi har jo. Vi har arrangert veldig mye her. Og alle så trivs dom her. Alle så syns dom det er koslig, og hvis vi kjem inn på no privat så - den eldste dåtter mi vart gift i Østerrike - så vi var jo neri der - je har bære en bror. Han hadde jo veldig mange syskjen . så da feira vi en ekstra bryllupsfest her. Og det er jo fol som vi har sett veldig mye og som vi . Og dom storkoste seg her. Og når je var femogsøtti år så feire je gjebursdagen min her. Dom syns det var så,… da kom jo, mannen min er jo død, men da kom det treogtjue stykkjer i frå familien hass. Dom syns det var så koslig å kommå hit att. Og det trur je alle som kjem hit - så trivs dom. Det er koslig, det er intimt. Det er behøldt, prøvd å behøldt slik det var. Og vi har flinke medarbeidere som jobbe for Fremad, som gjør veldig mye for Fremad, så.. Detti her kjem nok tel å leve bære vi få penger tel å hølde det vedlike. Det er det som er problemet. Hvis vi itte får penger tel å vedlikehølde det, så nytte det itte. Vi får det tel å gå, men vi får itte, vi har itte råd tel å restaurere det slik det skal væra hvis … . Men det sett vi jo alt vårt arbe inn for, at det ska vara slik det var. Og at vi ska få midler så vi greie det.

Intervjuer
Og så et siste tema som jeg hadde tenkt å spørre om. Den gangen - før krigen da dere kom hit. Å serverte dom på Fremad? Hva slags mat, hva slags drikke?

Lauritz Hansen
Hva slags mat? Ja det kunne være litt forskjellig. Je vet itte å je ska sea om det je gitt. Det har i allefall vøri bra, og fint det vi har fått. Je ha da itte så mye å si om det ellers men.

Dato: 2006
Intervjuer: Tali Weiss
Utført av: A Bit of Magic AS

Ja, flaggstanga er borte.
Den hadde vi jo her frampå pynten, og her samles vi jo første mai og heiste flagget. Og demonstrasjonstoget det gikk jo ut herifra. Det fysste demonstrasjonstoget je var med i, det var vel i åtte eller niogtredve. Det gikk da i meddaskvila på brenneriet. For det var jo ingen fridag første mai og demonstrasjonstoget måtte da gå da brenneriarbeidera hadde si meddaskvile. Da gikk vi herifra også en tur ner i byen og oppatt. Og hadde da appell og første-mai-foredrag i frå verandaen på Folkets Hus.
Je ser på det nå. Je synes jo den gongen at det var fryktelig god plass her utafor Folkets Hus. Det har vørti så mye mindre lissom, men det var jo fullt av folk her som samle seg og vi hadde jo mange kjente navn som har stått her på verandaen og holdt første-mai-foredrag. Blant annet Johan Nygaardsvold Den gongen så holdt han da første-mai-foredraget sitt inne i Folkets Hus. Og da kjem je hau at man hadde lånt no høytalere som de hadde hengt opp her på veggen. Og det var så nytt for mange at de fleste de sto ute for å høre på høytalern å det var jo mange inne og så Nygaardsvold men vi var mer opptatt av høytalerne enn av statsministeren. Ellers så har jo Willy Brandt besøkt Folkets Hus. Den gongen var han da sekretær i Spaniakomitéen. Det var jo under borgerkrigen i Spania og Willy Brandt han reiste da land og strand rundt og agiterte tel støtte for de som sloss mot facismen i Spania. Je kjem hau je var med mor og far her og grunnen tel at je kjem hau det, det syns je, var at je syntes han foredragsholder’n han tala så rart. Han var jo itte så perfekt i norsk den gongen som han etter hvert ble. Men. det ble kjørt film som viste oss lidelsene i Spania. Og uten at noen kunne snakke om det så var det også muligheter for å verve seg til den internasjonale brigade.
Det var vel et av høydepunktene for Arbeiderlaget tror jeg, det besøket med Willy Brandt.
Ellers her i det der har vøri inngangen tel leiligheta for pedellen som vi kalt’n eller vaktmesteren. Han hadde jo si vesle leilighet her i nordenden på Folkets Hus. Og så har vi da hovedinngangen tel. salen i annen etasje. Og veltsalen som vi kalte’n, det er den neri fysste etasje. Det fysste Folkets Hus her vart antagelig bygd av Radikale Venstre. Og det var en låg tømmerbygning som senere er påbygd. Radikale Venstre og også Thranitterbevegelsen hadde jo sterke røtter i innlandet. Og je regner med at det første Arbeiderlaget som vart stifte her på Tangen det vart antagelig stifte av Radikale Venstre.Det var jo før århundreskiftet og kampen om alminnelig stemmerett var jo den gongen et av de mest sentrale spørsmål.Men på venstre vis så skulle jo det ordnes partipolitisk nøytralt og det var jo itte så enkelt å få til da.Arbeiderbevegelsen hadde jo begynt å blomstre opp i Norge, Arbeiderpartiet var stifte og ganske raskt så gikk nok da Tangen Arbeiderlag da inn i den sosialistiske arbeiderbevegelsen. Senere fekk vi partisplittelse og elendighet, men virksomheten i Tangen Arbeiderlag den har nok vøri kontinuerlig fra århundreskiftet, det attende og nittende hundreåret og tel i dag. Antagelig var det slik at de som egentlig ga støtet tel organisasjonkulturen, det tror jeg var rallar’n. Det var jernbaneanlegga som gikk forbi Tangen på slutten av attenhundre. Og senere fekk vi jo i tjueåra kraftanlegget som vart bygd her. Og je tror at rallar’n og jernbanefolket hadde en avgjørende ære for at organisasjonskulturen slo rot her på Tangen.Skogsarbeider’n og landarbeider’n, de bodde jo spredt, ittesant, de jobbe for seg sjøl langt inni skogen hele vikua, det var liksom itte noe grunnlag for organisasjonen. Rallar’n han kunne å jobbe i lag,han kunne organisasjonen og han var revolusjonær.Så. je tror at.det er bakgrunnen. Hva var det som var grunnen tel at vi fekk sånn en sterk splittelse her i dette vesle bygdesamfunnet? Vi var itte fattigere enn folk flest og vi var slett itte rikere enn folk flest noen ta øss Det var ei brytning mellom de som eide og de som itte eide. Dom som hadde arbe og dom som itte hadde. Og det vart et ganske skarpt skille vi hadde jo to av hvert her på Tangen. Vi kunne jo itte ha samma forsamlingshuset, det var jo håpløst. Vi hadde to fotballbaner, og vi hadde to skibakker og det var et klart klasseskille mellom de borgerlige som brukte Rabbsletta som fotballbane og sosialista som brukte Nybakksletta.Det samma med Hovsbakken og Kongspartbakken, det. Nåde den som tok feil. Men guttonger var jo guttonger den gongen som nå, å det var en sterk, indre klassejustis; nåde den som tok feil. Men for oss guttonger vart det lissom en sånn manndomsprøve at vi skulle hoppe i den borgerlige skibakken. Den var litt større enn den sosialistiske. Vi torde itte gjøra det mens det var lyst, så vi gikk oppi der etter mørkets frambrudd og at ingen ødela seg oppi der – det var bare et Guds under. Hvis du ser på Tangen utanifrå så vil du sjå at det det er det je vil kalle fire stabbesteiner her i bygda. Det var Folkets Hus so ligg på høgda her, det var Brenneriet,. det var kjørkja som ligg på si høgd og det var bedehuset. Å på mange måter så var det liksom.utgangspunktet for livet i bygda.Vi skule mot ’nan, vi var i konflikt med ’nan. Men på sin måte var detta her med å skapa livet, grunnlaget for livet. Brenneriet var arbesplassen. Folkets Hus var revolusjonens høyborg. Kjørkja ,.ja det var en konflikt mellom Folkets Hus og kjørkja.Det hvilte selvfølgelig på ideologiske synspunkter, litt av en arv fra den kommunistiske lære, men samtidig var kjørkja en stor landeier. Og da skogsarbeidera organiserte seg, så møtte de kirkens maktglade menn som motparten. Under den sju års lange Ljørdalskonflikten i Trysil så var det en prost som lede streikebrytera. Og je trur at de som bare lete etter ideologiske grunner for konflikten mellom Folkets Hus og kjørkja.De kjenne itte tida.Det var nok mye mer et spørsmål om kampen mellom de organiserte, skog-, landarbeidere og kirkens maktglade menn som var grunnlaget.
Men krig og okkupasjon, det forandre Norge og det forandre Tangen. Det vart – klassemotsetningene gled mer over i et samarbeid og forståelse. Hvis vi ser på det nå så er det jo slik at Folkets Hus det er itte så mye å sjå tel, det er jo nedlagt. Brenneriet er nedlagt.Bedehuset har fønni en annen fornuftig bruk. Det som er at, er kjørkja. Og den er flombelyst.

Jaa, hen er det vi ska gå inn hen ’a.

Vi kan gå inn på forsida..Kan jeg bare spørre, - var det der døra inn til leiligheta?

Ja.

Ja. Og hvem var det som bodde der?

Det je kan komma hau, det var Johan Antonsen.
Han var brenneriarbeider og stelte med Folkets Hus. Det var itte så enkelt, altså alt vatnet som vart brukt her på Folkets Hus, det bar han Johan frå en brynn nere ved Ørbek her,.og inn,.og han hadde oppgaven å sørge for ved, og fyre og gjøra rent, og så drev ’n kafévirksomhet i den, veltsalen.

Så de hadde kafè på Tangen

Ja den kaféen, den var for oss arbeidsfolk, den da. Det var når vi hadde møter og sånn, så serverte’n Johan kaffe og hembakte kaker.
Det er da den store salen.Den vart påbygd, den ligg da oppi andre etasje, på toppen av det gamle tømmerhuset som ligg under her. Her hadde vi større møter, scena, der vart flittig brukt, itte minst av Ungdomslaget som hadde sin, si teatergruppe.Salen den, den vart å brukt tel ulike basarer Arbeiderlaget sammen med andre organisasjoner hadde hår. Før hår jul hadde vi basar tel inntekt for trengende tel jul, der je kjem hau at hovedgevinsten var en tikroneseddel som var ramme inn. En tikroneseddel den gongen det var jo en fjerdedel ta ei vikuslønn på Brenneriet. Så det var ganske mye penger. Je har aldri hatt no særlig vinnarlykke, så det je vant, det var ei lævandes høne. Ei bron ei kjem je i hau. Den var så sint den så det hu var farlig. Og hu levde nå sitt korte liv under ei bytte, heme i Nordli. For slapp vi a løs, fløg a rett på øss. Det var ittno rart. Sånn som vi håndtert ’a.Det var å basarer tel inntekt for skogsarbeidere som hadde hoggi seg, og i ei tid der det var så som så med hjelp for sjuke menneskjer, så hadde Arbeiderlaget sine basarer som dom fekk inn litt penger på, og delte da ut tel. Kjem i hvertfall hau en skogsarbeider som hadde hoggi seg stygt, som da fekk hjelp i fra sånne basarpenger.

.

Her.på scena hadde Ungdomslaget sine årlige teaterframsyning. Det var. for det meste sjøllagde revyer. De skapte adskillig med bruduljer i bygdesamfunnet. Men den første gatebelysningen som vart rest her i Tangen, det var det Arbeiderungdomslaget som reiste, med penger fra slike revyforestillinger. Vi drev harselas med naboer og venner. Og kommunepolitikere fekk selvfølgelig gjennomgå. Men vi prøvde oss og på mere seriøse ting. Je kjem hau, vi hadde lagd tel en sak oppo scena der. Vi hadde vel male noen kulisser med skog og greier og så hadde vi laga et bål. Det var noen trekubber vi hadde reist opp og så brukte vi sånn rødt kreppapir og så hadde vi ei lita vifte som lagde liv i detta her. Og så hadde vi ei rød lampe og. et av ungdomslagets medlemmer – Bjørn Lundby – han framførte �Sigoynerweisen� – Sarasate. Han ble senere tatt opp i Filharmonien i Oslo og spelte i Kringkastingsorkesteret. Han var, Den musikalske Lundby-familien der.Birger Lundby var å kjent med sitt ensemble og var å musiker i Kringkastingsorkesteret.Broren Arve, han arbe på Aker Mekaniske verksted og var samtidig instruktør for Gardemusikken. Så vi hadde litt å ta av. Og så hadde vi Ingeborg som lærte oss å deklamere dikt, og fekk oss tel å skrive noen hjelpesløse dikt sjøl også som vi framførte. Det var jo itte av de store litterære verk her i verden, men det var da ærlig ment. Så je vil tru at rundt i bordskuffer rundt om på Tangen ligg det mange sånne hjelpesløse dikt som itte har sett verdens lys, trur je.
Det var en stor ovn der og der, det skulle tel for å få varme opp, og je kjem hau på vinterstid, da var det ofte at han Johan fyrte slik at ovnen var rau nedantel. Det vart også fortælt at under interne oppgjør i bygda så vart ovnsrøra brukt som slagvåpen.

Vel, vel. Det var nå det det var, den gongen å. Ska vi gå inn å.Etter hårt så fekk vi jo bygdekino’n. Og det er jo rester av den som står att i i hølet i veggen. Der hadde vi kinomaskina innafor. Far var kasserer i Arbeiderlaget i tredve år. Og en av mine jobber, dom var je svært glad i, det var å gå opp her hår gong det var kino og kreve inn husleie. Det var tjue kroner. Og hvorfor var det så gjevt? Jo det førte tel at je vart invitert inn å sjå kino uten å betale for det. Det var en jobb je satte pris på. Dette rommet her, det.brukte vi som møterom for studiesirkler.

Ja je synes det har vørti så lite, je og. Men det, det.Ting forandre seg. Men her, detti vart og brukt di gonga det var servering i forbindelse med fester i storsalen. Da var det jo trapp opp i fra kjøkkenet, der nere.
Og da vart detta her brukt tel servering da det. Det var nå svært enkle ting for det meste. Men ellers brukte vi det som, som møterom for studiesirkel. Og je tror de færreste forstår hvor viktig egentlig det studiearbeidet var. På veggen der, der trur je spikeren.Iallfall på en spiker her hadde vi hengt opp et utklypp frå et eller annet tidsskrift. Je vet itte hva. det var et sitat av Wergeland, der det sto at �bokhyllen er den stige der fører opp til overmandens lige�

.

.Vi fekk jo etter hvert Arbeiderens Opplysningsforbund.Vi må komma hau at folkeopplysningen den hadde en enorm betydning for arbeiderbevegelsen. Alt som hadde med utdannelse, videreutdannelse. Sju-årig folkeskole det var jo stengt for de fleste, og det å skaffe seg en bakgrunn i lærdom – det var en utrolig viktig del av det organisasjonarbeidet som vi drev.Hva var det så vi studerte?.Gerhardsens �Tillitsmannen� var jo helt sentral, altså der vi lærte å der vi lærte å drive en organisasjon, åssen vi skulle planlegge et møte, gjennomføre et møte. Vi lærte åssen beslutninger skulle treffes. Vi. lærte åssen et møte skulle avvikles, vi lærte.forholdet mellom de styrende og medlemmer, medlemsdemokratiet som var, og også i dag bør vara så viktig. Vi studerte.Arbeiderbevegelsens ideologi. Det var jo mange kilder å ta ta der. Personlig har je lesi de ti fysste sien i Karl Marx �Kapitalen�, men je ga meg mens je enda hadde vettet i behold. Vi, men vi studerte å litteratur – på vår enkle måte. Studerte og studerte, vi les nå høgt, og diskuterte. Særlig var det to.verker som sto sentralt. Det var Ibsens Peer Gynt og Brandt. Motpolene – og diskusjonene gikk jo himmelhøyt om forståelsen av den flyktige Peer Gynt og den standhaftige Brandt. Vi når je snakke om vi, så snakke je om ungdomslaget, arbeiderungdomslaget, - vi kjøpte og inn et engelsk kurs, som den gongen da var et studiehefte pluss grammofonplater. Og det vart sagt at de som gikk det kurset, de hadde ingen problemer med det engelske språket. Derimot hadde engelskmenna store problemer med å skjønne hva de sa,.men. Det var da et lite vindu inn mot noe ukjent og vidt.Og en annen side ved studievirksomheten det var jo kommunalkunnskap. Norangers og Engs kommunalkunnskap, det var ei mursten av ei bok som da ble lagt tel grunn for å lære om kommunen og den offentlige virksomhet..Siktemålet var selvfølgelig, vi skulle inn.i disse organa og gjennomføre vår, våre idéer. De var neimen itte snaue. Ved sia av det så hadde vi jo Folkebiblioteket som ga utgangspunkt for studievirksomhet. Og det å låne bøker, det boka var jo itte allemanns eie. Ingeborg Refling Hagen, hu fortælte jo om skogsarbeider’n som var innom folkebiblioteket og og lånte bøker og tok å la at to kakuer og stapte fire bøker neri ryggsekken og gikk tel skogs. Det skulle itte forundre meg om det er riktig.Personlig så var je voldsomt opptatt av ei bok, det var Robinson Crusoe. Den.Je vet itte å mange gonger je les den boka. Tel slutt så slet je vel ut ’a. Å tel slutt så fekk je det som var at ta den boka ta Folkebiblioteket..Det. Ja.

Har du den enda?

Ja.Det har jeg. Det er at bære permer også noen utslitte blar i boka. Og så ser det ut på et stelle i boka som om en har brukt ei kakuskive som bokmerke. Je vet itte om det er meg!. Men , neida men onkelen min – han Kristian Frydenlund, han var da sjef for Folkebiblioteket.Og det var, je vet at han fortælte meg at de bøker som var mest ettersport, det var Johan Falkberget, det var Gulbrandsens trilogi. Men det var og mer alminnelig norsk litteratur..I den grad tilbudet. Folkebiblioteket de hadde jo da sitt tilhold i veltsalen og. det var jo organisert slik at det var bokkasser som vart skifte mellom litt forskjellige utlånssteller, slik at det gikk på en stadig rundgang. Det var ytterst få bøker som Folkebiblioteket hadde stående i Folkets Hus. De kom og gikk i bokkasser.

Ja det var jo, je har nevnt basarer. Vi hadde. teaterframsyninger. Vi hadde besøk av andre teatergrupper her. bl.a. noe som antagelig nå er mer ukjent; de såkalte tramgjenger,som vi hadde i Arbeiderpartiet, særlig innafor arbeiderungdomsbevegelsen. Det var talekor. med tablåer som da vart laga med raue flagg og revolusjonært innhold. Og disse tramgjenga, de var jo så kraftige mange av dom, at de skremte jo vettet av oss som satt og så. Vi ble jo vettskremt av dette her forferdelige spetakkelet. Men je huske at vi hadde besøk av dom, vi hadde ittno slikt. Vi hadde jo en ganske rik musikk-kultur her på Tangen. Vi hadde jo i opprinnelsen to hornorkester også; et i Arbeiderlaget og et for. de andre. Noen hemgjorte konserter som vi kalte det, ble jo framført her. Vi hadde sangkor, vi hadde i fra riktig gammalt av.Rubekk-musikken, og vi hadde en egen musikkgruppe fra Skogsrud.Dessa her tror je nok har bidratt tel både dansemusikk og mere hørlig musikk her i Folkets Hus.

Hva var det med Skogsrud. Der ble jo både Arbeiderlaget og Tangen Mannskor stiftet har jeg hørt. Hva var det som gjorde at Skogsrud.?

Ja, kan du skjønne det? Det er itte noe annet svar på det enn. Det var, det var naturbegavelser. Det lå liksom i fingra på dom.. De hadde jo komponister. De hadde sine egne husorkester, de hadde nær kontakt med Anders Sørensen, bygdemusiker’n. Lars Holo,.og de var et senter for musikk. Det samme var Ørbek-familien.Je har itte noen annen forklaring på det. Dette var ting de tok seg til. Så vidt je vet, så hadde de jo ingen lærer bak seg, de lærte av hverandre. Og, de var ledende innenfor korbevegelsen, musikkorganisasjona. Sia det så hadde vi jo bygdehøvdingen Rød. Lærer og kirkesanger. Han var underoffiser, lærer og radikal venstremann. Han dirigerte mannskor, blandet kor, kvinne- eller damekor som det heter. Han dirigerte strykeorkestre, han lede idrettsorganisasjoner. Han var en krumtapp – en bygdehøvding av de sjeldne. Han var fra Vingelen i Nord-Østerdalen og kom hit tel Tangen som lærer og vart der hele livet. Det vil si han satt jo inne det meste av krigen da. ,men ellers så. Dette her miljøet, det skapte mye.Ellers var det jo her som ellers, det var dans på lordas kvelden. Det begynte sånn ved åtte-tida om lordaskvelden. Vi betalte to kroner for å kåmma inn. Og så holdt vi på tel bortimot messetider om søndan. Nå det det var her vi møttes, det var her vi møtte livet. På vondt og godt. Å je kjem hau en skikk som man hadde her på Folkets Hus under fester. Det var at alle dansearrangementer fra lordaskvelden tel langt inni søndan, ble avsluttet med �Damenes vals�. Det var da damene skulle engasjere. Det skjedde bare en gang. Det var helt , den siste dansen. Og av en eller annen grunn så ble jeg aldri plaga av det der. Men je kjem hau at det var jo slik da at hvis man da ble engasjert av en ung dame, damenes vals. Så var det et sånt lite hint om at det var itte helt umulig annet enn at hu gjerne ville ha følje hem. Og det var jo den gongen vi følje jint’n hemmatt da. Vi gikk. og je kjem hau at hvis vi da såg ei jinte i frå Spetalen komma over golvet – da gjømte vi oss. Det var jo så sota langt å gå. Det, musikken, det var for det meste trekkspill. Når je høre det ragnarrokket av musikk som ungdommen i dag bruke når de ska danse så må je si at je med en viss nostalgi tenkje på det spinkle trekkspellet. Det var jo blant annet mulig å hviske tel ei jente som man danse med den gongen, tel musikken i dag må du jo skrike tel ’a, det er jo sånt leven at det er itte tel å tru. Kontrakta med spellemannen var at han skulle spelle i frå åtte tel klokka to. Da skulle det vara slutt. Men da klokka nærme seg to og festen var på høydepunktet itte sant, så vart det jo litt for gæli å slutte så da var det en eller annen som sendte rundt en hatt. Oppi den la vi noen småpenger og så lot vi spellemannen få det og så spilte’n så lenge småpenga rakk. Og når det den hatten var tom så slutte ’n. Og da gikk hatten rundt at, og slik gikk det, sånn holdt vi det gående tel utpå morran.

?

Ja. Je traff kona mi her. Det var jo. Neida. Det var jo samlingspunktet. En viktig del av det sosiale livet. Det var festa på Folkets Hus og så var det åtte-toget om kvelden nere på stasjonen. Da var det slik at sørgående og nordgående tog Oslo – Trondhjem, de krysset her nere på stasjonen på Tangen. Og der møtte vi opp klokka åtte. Det var liksom å sjå litt inn i den store væla. Det gikk et tog tel Trondhjem og et tel Oslo, og vi sto att der. Det var et møtepunkt. Likeens den gamle brua nedpå her. Det var å et møtepunkt, det var. Der foregikk det atskillige ganske harde diskusjoner hvis en kan lete etter noe tilsvarende; Speakers Corner, så var den gamle brua på Tangen, den var, den var et slikt punkt.

Det var ganske mange morsomme historier her fra Folkets Hus ?

Ja.Akkurat om Folkets Hus je vet itte det. Du vet, bygdehumoren den levde selvfølgelig her som.alle andre stann. Denne lune, dobbeltbunne hedmarkshumoren, den kan en itte knytte tel no bestemt stelle, trur je. Hvor kjem ’n ifra, hvor ble det av ’n? Je vet itte Men.den var jo en del av folkesjela, som fortæl oss en del om åssen vi er under vesten, tror je. Je nevnte for eksempel dette her med �Damenes vals�.. Det var jo.det er jo på ett punkt vi hedmarkinger kjem tel kort, fullstendig, og det er når vi ska vara galante. Det ligg itte for oss, vi er litt for klompete og jordnære tel det, og de gonga vi prøve på det så går det gæærnt altså.Det vart fortælt om en som da svingte seg her i Folkets Hus. Han hadde fått med seg ei riktig trivelig rund trivelig jinte. Han nådde itte rundt ’a, så’n drev å skauv ’a med seg så svetten silte. Så hadde’n hørt at ’n skulle sea no pent åt jenta, gi kompliment. Å han skulle jo prøve da så, han sa �du, du svette itte så fælt du� sa’n �enda så fet du er.�. Han mente det selvfølgelig itte så ille, men slik går det når vi hedmarkinger skar vara galante. Altså En annen en han hadde vørti så hugustups forelske i ei jinte så han slutte å eta, og itte sov ’n. Og det gikk på helsa laus detta her. Og han sporte far sin å i all verden han skulle gjøra ved detta her, den elendige situasjonen han hadde havne opp i. Han sa �Du far� sa’n �du var heldig du� sa’n, �du kunne fri åt a mor, men je må gå åt et vilt fremment kvinnfolk�. Faren han sa � du får gå åt denna jinta og fortælja åssen det står te, at du er gla ti ’a at du itte et og itte søv du. I det hele tatt detta her er alvorlige ting. Og han tok nå mot tel seg og gikk, og.sto foran den skjønne. Han vart stum som en fisk, han fekk itte fram en lyd. Omsider fekk ’n stamme fram at �du� sa’n �je er så gla ti deg, hår gong je ser på deg så miste je matlysta.� Slik er vi hedmarkinger altså vi. Detta her det får vi aldri tel. Vi finn en sånn dobbelt botn i det det.En Tangensokning han, han vil alltid ha en utveg så det å svara klart og eksakt på et spørsmål, det ligg itte for oss Tangensokningner. Vi seie det � vi tvele for det� vi. Og når en Tangensokning �tvele� for noe, da er ’n brennsikker. Du får itte fløtt ’n. Men no lenger går ’n altså itte. Hvis noe er fint og flott og godt, så seie en Tangensokning at det er itte så verst, seie’n. Da mene ’n egentlig at det er storfint altså, men han vil itte gå helt i ytterpunkta. Og Detta her møte vi i forskjellige sammenhenger. Vi blir fortælt om ’n bilist som kom på riksveg 50 forbi Tangen og stoppe her neri Tangen og sporte en Tangensokning å langt det var at tel Minnesund. �Ja� seie han Tangensokningen, �det er nå et drygt stykkje det � sa’n. �Ja� sa han bilisten, �å langt er et drygt stykkje da�, det. �Ja� sa Tangensokningen �det er omtrent herifrå tel Minnesund� sa ’n. Vel. Slik er vi. På vondt og godt. Men solid er det. Og når det var her i Folkets Hus. Det var jo itte bestandig. altså vi studerte ideologi og alt detta her. og for å vara helt ærlig så var det egeninteresse som låg under det heledet var – vi kjempe for et bære samfunn. Det som var vanlig var å sea at unga mine skar ha det bære enn det je har hatt. Det var liksom det store målet. Og den kunstneriske utsmykningen her på Folkets Hus – det var jo, neri veltsalen så hang det et bilde av Friedrich Engels og Karl Marx. Je er itte så sikker om at alle var så opptatt av hvem detta her var, eller sto for. De hadde nok mer tel overs for formannen i brenneriarbeiderforeningen som fekk tel en femøring mer på timelønna på brenneriet, tror je. Vi hadde og en, ei gipsbyste av Lenin.så kom krig, okkupasjon, og alt det som hørte Arbeiderlaget tel, det skulle leveres inn. Men han Johan Antonsen han mente at det fekk nå vara med protokoller og slikt men,. dessverre, alt forsvant for oss. Men han Lenin, han skulle ihvertfall itte falle i henda på de tyske okkupantene, så han stapte gipsbysta neri en sekk og kom ned tel far som da var kasserer i arbeiderlaget, med gubben. Og de hadde en diskusjon om hva de skulle gjøra med ’n, men så fant de ut at all right de, tok de ’n med seg utpå høggstabben og så slo de gipsbysta i småbetar. Det var det siste oppgjøret med Leninismen her på Tangen. Det var jo i den tida at en stortingsrepresentant uti frå Odal’n fekk spørsmålet om, på et møte, om hva denna sosialismen nå egentlig var. Det er jo mange som har sport om det både før og senere, men odølingen som da satt på Stortinget, han sa at �jo� sa’n, �det skar je fortælja døkk kara� sa’n; �sosialismen, det er mer smør på kakua det�.Og for mange var det det. Det var no’ nytt som var på gang, folkebevegelsen hadde vørti starte. Det var her på Tangen, vi finn jo det hele i Norden, i Europa. Det var en Folkebevegelse som på en grunnleggende måte forandre det gamle samfunnet. Je ser at mange har så lett for å romantisere �de gode gamle daer�, som det hete. Og de romantisere den tida da kampen virkelig sto mellom de ulike ideologier, de klare klasseskillene. Alt var så enkelt og klart. De romantiserte, men vi hadde to av hvert her på Tangen, men egentlig var det ei ond tid. Krig og okkupasjon, forandre samfunnet og je er glad for at je har fått lov tel å lufte på den gamle tida. Men je er enda mer glad for at a er borte.
Her hadde vi jo pynte da, med raue flagg og smått om senn så slapp det norske flagget inn på Folkets Hus. Det var jo ei tid da arbeider’n sa �vi har itte no fedreland�, �dette fedrelandet er itte vårt�,.�det eneste vi har å miste det er våre lenker�, etter hårt så fekk vi det. Og det norske flagget vart plante fremst i første-mai-toget. Det var og sterke diskusjoner i arbeiderlaget og itte minst i ungdomslaget på Tangen etter krigen om hvorvidt førstemai-toget skulle gå tel kjørkja. Det vart nå slik, men.det var mange harde tak før man vart enige om at det skulle skje. Og je trur at en av de som bidro mest tel at det skjedde var, ved sida av at krig og okkupasjon hadde sveist oss sammen, det var.Men vi hadde en prest her på Tangen,.pastor Hauge. Han ba om å få lov tel å vara med på møta i Arbeiderungdomslaget. Je kjem hau at je var formann i arbeiderungdomslaget da og je hadde en samtale med presten og je hadde ingenting i mot at det ’n ville vara med der selvfølgelig. Men je fortælte presten at vi brukte å avslutte ungdomslagsmøta med dans.Og på det tidspunkt var det itte helt sjølsagt at en prest aksepterte at unge menneskjer danse. Men da sa pastor Hauge at �ja� sa’n �det var hyggelig, men je må innrømme at je. er elendig tel å danse�. Men.våre spreke unge damer i arbeiderlaget, de lærte presten å danse. Og.det førte tel at ungdomslaget var antagelig en av pådriverne tel at vi nå skulle gå åt kjørkja første mai. Det har vi gjort senere, heldigvis. Nå er de gamle konflikten borte. Og det tror je var en fordel. Men det er nå rart med det da, når du ser på åssen det ser ut i dag. Altså, Folkets Hus det er ruiner av det det engong var, bedehuset, kjørkja, brenneriet er borte, men je føler det slik at spenningen i bygda har vørti borte. Spenningen som je følte, tilhørighet, diskusjoner, kamp Nå har det liksom vørti så kvælende stille alt samma. Vel.Je snakke med Helmut Schmidt om det der, han var jo artillerisoldat og oppvokst på østfronten. Han snakke mye om, om den tida han hadde miste, sin ungdom. �Det eneste je har att� sa’n �er rustne medaljer og brutte forhåpninger�.

…….

Vi hadde jo tyske soldater her på Folkets Hus, og nere på Brennerikaféen, og så hadde vi russiske eller østeuropeiske krigsfanger på skolen. Og

Er det greit at vi filmer litt nå?

Ja ja, gjør det noe om jeg tar en røyk? Da må de klyppe ut den scena, ellers så får je så mye kjeft.

Vi kan legge noen andre bilder over

Altså ,. de tyske okkupasjonssoldatene lå jo her i slutten av okkupasjonen. De vokte jernbanen, de hadde, holdt vakt rundt brenneriet, de passte de russiske/østeuropeiske krigsfangene som lå her. Og vi prøvde jo å, blant mange andre ting å hjelpe de stakkara som lå nere på skolen, det var jo.utsulte, elendige menneskjeskapninger. Og egentlig så var itte det no problem, for dessa tyske vaktsoldata, når dom såg vi kom og skulle smugle inn mat og klær åt dessa stakkara, så snudde dom ryggen tel, dom så det itte. Du vet je hadde jo å fått prøvd hva detta her virkelig var, vi var menneskjer vi å, så Det er merkelig du, alt har vørti så lite. Je syntes før at alt var så stort i dette Folkets Hus…… je kjem hau da det var dans oppi storsalen her og vi sto ute og så på da masurka’n gikk som hardest oppi salen her. Da så vi veggen gikk liksom i tre fjerdedels-takt. At itte rønna datt ned, det

Ja det er vel ikke verdt å prøve det i dag?

Ja gud vet. Det kan hende det er mer solid enn vi tror. Men det som er synd, det er mye det, men alt vi hadde av protokoller, av arkiver, av det vi hadde i arbeiderlaget – det vart borte altså. Vi har ingenting.Je kjem hau.første.da freden kom i maidaa i femogførr, så gikk vi jo i tog omtrent en måned.allverdens sammenstimlinger, det ble folketog av det. Og vi hadde starte opp att ungdomsarbeiderlaget og vi måtte jo skaffe oss ei fane. Det sku vi ha, og det var jo borte. Arbeiderlagsfane og alt var vekk. Men vi hadde jo medlemmene i Arbeiderungdomslaget som hadde vøri med i motstandsbevegelsen. De hadde jo blant annet vøri med å ti i mot våpenslipp i almenninga. Og de fant råd, de. Dessa fallskjerma som våpna vart slept ner i, de var rød, og så var det sånne gule fine silkesnorer i detta her. Noen nevenyttige jenter i arbeiderungdomslaget, de sydde den første ungdomslagsfana av fallskjermsilke og dessa her snoren. Og de skulle ant å mye je har lett for å prøve å finna att den fana.

.

Nei. Den er søkk vekk altså.

Je prøve å tenke litt igjennom Hva var det, hva var det som fikk unge menneskjer tel å. gå inn i nasjonal samling og gjøra det de gjorde..En ting som vi itte ska sjå bort i frå. Det kom en del unge som kom frå arbeiderungdomsbevegelsen som stilte seg tel rådighet. Plutselig så fekk dom muligheter itte sant. Tatt opp i en større enhet altså. Je fekk et brev frå ’n, je skrev litt om detta her,.der je blant annet sa at vi må prøve å , vi må prøve å forstå hva, prøve å forstå , Vi hadde ei kaotisk tid itte sant. Den ungdom som meldte seg frivillig tel den internasjonale brigade og sloss mot Franco i Spania, et nederlag. Så kjem de att. Der neri i Spania sloss de med ungdom i fra Sovjetunionen, i sammen med bolsjenister, radikalere, intellektuelle i fra hele verden, så meldte dom seg inn i organisasjonen heme.var jo der og sloss den vesle stønna får je tru. Men de kom at hit tidsnok tel å melde seg frivillig tel vinterkrigen i Spania, nei vinterkrigen i Finland. Og plutselig så møte de de som de har slåss sammen med i Spania. De møtte de som fiender i Finland. Et nytt nederlag for dom. Kjem at tidsnok tel å melde seg frivillig tel kampene i Norge i nittenførr. Og igjen altså, tysk ungdom som de hadde slåss sammen med som frivillige i Finland, de møte de nå her som fiender i Norge. Altså er vi i stand tel å forstå denna frustrasjonen som disse ungdommene måtte få. En annen side ved det var den russiske revolusjonen, det var tegnet på at noe nytt skulle komma itte sant. Verdensrevolusjon, verden skulle reise seg, frihet, menneskjeverd, alt detta her de trudde på. Hva skjedde så i Sovjetunionen? Utrenskning, likvidasjon, blodhat, deportasjoner,. og igjen altså skuffelser, frustrasjoner.og her i Norge var det jo. Arbeiderbevegelsen var jo revolusjonær.Eiendomsrett og alt detta her som vi sloss for.Vi hadde en kommunistisk fortid, kontakter med Sovjetunionen.kommunistiske, internasjonale. Altså unge menneskjer de gjorde revolt. Plutselig ble Sovjetunionen gjort om fra å vara håpet tel å bli en trussel. Det var jo oppi denna forvirringa her som små menneskjer vart. brikker ti et storpolitisk spill. Det er da je spør meg, er det no rart at noen trådte feil altså?. Var det det? Det var selvfølgelig gæærnt det de gjorde men, i ettertid synes je vi ska koste på oss å prøve å skjønne. Je må si takke meg heller til den ungdom som var villig tel å ofre livet for., takke meg heller tel han, dessa her som satt heme å kjede seg og tjente seg søkkrike. på krigen og okkupasjonen. Hva var det som var mest svik da? En femten års gammal gutt skrev tel meg og fortælte at han kom fra et barnehjem, meldte seg frivillig tel den tyske marine og skrev; �det var for fysste gong i mitt liv opplevde je noen som tok vare på meg.�. Så det var ei ulvetid, og ittesant, de fikk si straff for det de gjorde. Landssvik. Før vi var ferdige med landssvikoppgjøret, så gikk vi inn i NATO. Og hovedfienden det var Sovjetunionen. Er det noen som har tenkt over hva dessa folka som satt inne må ha tenkt eller følt? JA ja.

CD 1 – Intervju 2.2.04 Del I Hjemme

Dette intervjuet var et start intervju hjemme hos ham og overlapper en del av det han sier i andre deler av interjvuene.

Oddvar Nordli (ON)
Altså hvis du ser på Tangen, kjem inn der i fra nord så vil du legge merke tel fire stabbesteiner på Tangen. Det første du møte er kjørkja som ligg på sin haug. Det andre er Brenneriet som ligg på en haug tvers over. På den tredje haugen så finn du Folkets Hus, og på den fjerde finn du Bedehuset. Og på mange måter så var dessa her fire institusjona hver for seg og isammen med å forme det gamle Tangen. ….Det slo gnister mellom dom og dette vesle bygdesamfunnet på bare en 3-400 sjeler, vi var delt i to ….Det var et klart klasseskille og det var en benhard klassejustis som gjorde at du måtte vara ytterst forsiktig så du itte tråkte feil, du måtte veta å du høre heme hen….Å vi hadde to ta hårt utpå Tangen, vi hadde to skibakker, en skibakke for proletariatet og en for bourgeoisiet. ….Vi hadde to fotballbaner etter det samma mønsteret. Vi hadde selvfølgelig to forsamlingshus…og vi hadde også et visst skille i forhold til vår kristentro…. Kjørkja det var for de fine og bedehuset det var for arbeidsfolk. Altså, je forenkler selvfølgelig men det vise oss et hardt klassesamfunn og i mange sammenhenger et vondt klassesamfunn. Men guttonger var jo guttonger. Det hørte liksom med tel manndomsprøven utpå Tangen at det du skulle ha hoppt i den borgerlige skibakken …… ….Det torde vi itte å gjøra mens det var lyst så vi gjorde det etter at det vart mørkt. Da gikk vi oppi Hovsbakken og skulle hoppe i den borgerlige skibakken. Å je måtte å gjøra det. Je var en kloss tel å hoppe på ski og var lang og skranglete og redd var je, så at je kom i frå det med helsa i behold, det er bare et under … Je kjem hau da det var …fotballkamp mellom arbeideridrettslaget og de andre da treneren på Tangen Arbeideridrettslag flaug langs sielinja og ropte �spark etter knea gutter�. ……Og je må innrømme at je da for fysste gong hadde en anelse om hva klassekamp var for no. Detta høre fortia til, heldigvis. Men det var det Tangen som mange av oss unge møtte. ….

Da lurte jeg på om du kunne fortelle spesielt om Folkets Hus?

….Det fysste Folkets Hus…på Tangen…det vart bygd av Radikale Venstre …eller Castberg Venstre som det også ble kalt …etter sorenskriver Castberg på Gjøvik med sine barnelover som var en radikaler …. i si tid ….Det radikale Venstre stifte di fysste arbeiderlaga og Tangen Arbeiderlag det har en sammenhengende historie fra Radikale Venstre og tel i dag. Senere så kom … jo andre strømninger inn…Vi fekk Arbeiderpartiet som ble stifte ved hundreårsskiftet. Før den tid hadde vi ……….Thranitterbevegelsen…. som hadde et godt fotfeste ….i Hedmarksregionen.….men så kom jo de nye strømninger. Arbeiderpartiet var stifte, vi fikk den russiske revolusjonen med den enorme innflytelse det hadde også i vårt land. Vi fekk partisplittelser mellom Kommunistpartiet og Arbeiderpartiet eller sosialdemokratene og i skiftende forhold så var da Folkets Hus det ble bygd så det vart større og det ble på en måte revolusjonens røst på Tangen.

Hva var det som foregikk i Folkets Hus?

….Ja som sagt så hadde vi jo ….en todeling. Folkets Hus det var jo samlingsstellet for arbeidsfolk. Hva som foregikk der; det var jo politiske møter. …. Vi hadde liten møtesal der i første etasje som ble flittig brukt tel politiske møter. … Det var fest selvfølgelig … det var basarer …. Der inntekta gikk tel trengende tel jul kjem je hau og der hovedgevinsten var en tikroneseddel som var innramme. Og det gikk jo gjetord i bygda i mange viku etterpå om åkken som var så heldig å vinna ti kroner. Nå ska vi huske på at ti kroner den gongen det var … ei vikuslønn på Brenneriet, så det var mye penger. …. Vi hadde ungdomslaget som brukte huset titt og jamt…. Vi hadde en egen musikkforening for Arbeiderlaget, også der var det delt i to å …. vi hadde oppi andre etasje et lite rom … der det var plass for studiearbeid… Studiesirkeln det var jo en viktig del da itte minst ungdomslagets arbeid. Je kjem hau at inventaret der det var et stort bord og så ….sånne harde trekrakker …. snusbrone vegger og på veggen hadde vi sli opp et lite avisutklypp der det sto å lesa at �bokhyllen er den stige som fører til overmannens lige�. Så vidt je vet er det Wergeland…. Hva var det vi var opptatt av. Jo vi studerte Gerhardsens - tillitsmannen …. Vi leste oss nesten fordervet på idéhistoria og ble mer eller mindre forvirret av det…. men vi hadde også studiesirkler i litteratur der Ibsen var svært attraktiv … Ibsens Peer Gynt og Brandt, det var studiemateriell for ungdomslaget. …. Ellers vart jo huset brukt som et vanlig forsamlingshus ska brukes…… ……. Festene på Folkets Hus, det gikk nå som det gikk av og til det. Det hendte nok at ungdomslagets medlemmer måtte møte opp om syndas morran og setta opp att stakittet rundt Folkets Hus. For dessa stakittsprossa det var brukbare, konvensjonelle våpen i et oppgjør bygdelaga imellom. Vi seie ungdommen nå for tida, vi var jo unge vi og, holdt på å si yngre enn de fleste, å, … men det var et sentrum i bygda.

Var det, var det mere, det må ha vært det – mer politisk glød mellom folk den gangen enn det det er i dag?

…………Hvis du ser på Tangen i dag, je nevnte desse fire stabbesteina …. Brenneriet er nedlagt, det … skjedde i 50-åra. Folkets Hus det står der bare som et gammalt minne. …. Man sa at huset førte itte med tida, je kan itte begripe åssen detta gamle huset sjøl alene kunne følje med tida. Det var jo ingen som gjorde noe for at det sku skje. ….det er borte.
…Bedehuset det brukes heldigvis tel andre fornuftige ting i dag. Kjørkja den står att alene og er flombelyst. Det er av og tel je reise forbi der og tenkje på sluttsatsen i Bjørnsons �Keiser og Gallileer�, �så har det dog seilet Gallileer�.
Motsetningen er borte, heldigvis. Det gamle klassesamfunnet det var itte godt. ….Da det slo gnister mellom kjørkje, brenneri, Folkets hus …Da de politiske brytninga gikk som hardest på Folkets hus, alt er borte. Tangen har vørti no helt annet, det har vørti et bære stelle å vokse opp på, men spenningen i bygda er borte.

Jeg har lest noe mer på bøkene dine og sittet og tatt en del notater. Jeg har merket meg det du forteller om enkeltmennesker som levde der som du kjente. Jeg lurte på om du kunne fortelle litt om for eksempel Amalie Nordsveen.

Ja, hu var jo leder for indremisjonen, hu gamle Amalie. Hu bodde da rett ovafor dammen der je voks opp. Hu var et stillfarende,.ofte litt fjern eldre dame og bodde alene.Hva a levde av det har je ofte lurt på, det er en gåte for meg. Hu. sto da for møtene på bedehuset og hu sette opp sine små, kvite plakater, der det sto at det var møte på bedehuset. Kaffe serveres. Ta med Koop. Gamle Amalie var itte så stiv i ortografien. Hu lede møtet, hu sang tel sitt eget gitarspill å �Samlingen hist ved floden�. Hu serverte kaffe og julekake. Å for oss guttonger som liksom ante denne her konflikten mellom kjørkja og Folkets hus, vi satt liksom å tenkte på at her borte på bedehuset hos a Amalie der holder hårdasKristus tel. Det var der vi hørte heme.
Du kan så spørja hva kom denna konflikten av da. Hva var bakgrunnen for at det skulle vara slik en konflikt mellom kjørkja og arbeiderbevegelsen. Sjølsagt var det ideologiske drag inne her kommunistbakgrunnen, den var jo der. Sjøl om bruddet hadde kommet. Kjørkja var en del av det etablerte som arbeiderbevegelsen skulle rive ned og bygge opp noe nytt. Men kjørkja var samtidig en stor landeier. Den eide jord og skog. Og da arbeiderbevegelsen i Hedmark sloss for sine fysste lønnsavtaler så møtte de ofte kjørkjas maktglade menn som motpoler. Da vi hadde Ljørdalskonflikten i Trysil der fløtere og skogsarbeidere streike i sju år så var det en prost i Hedmark som lede streikebryteriet. Altså hvis man itte tar med denna bakgrunnen her så skjønne man lite hva denni konflikten, som heldigvis vart lagt bak gjennom krig og okkupasjon. Det var et helt annet samfunn som kom ut i 1945 enn som gikk inn i 1940. Da var det hele rydde vekk, heldigvis.

Presten på Tangen, kjente du noe til ham?

Je kjem hau det var pastor Hauge som je husker kanskje best. Det var han som, je var leder for arbeiderungdomslaget på Tangen og han sporte om han itte kunne få lov tel å kåmmå på et ungdomslagsmøte. Å je må sea je vart litt interessert i det. Je fortælte presten at vi brukte å avslutte ungdomslagsmøtet med dans. Og presten han sa det var allright sa’n men han var en elendig danser så det ville itte bli no særlig vellykket for han. Men. på sin måte så var han med å bygge ei bru over den motsetningen som heldigvis var i ferd med å forsvinne. Å nå er ungdomslaget på Tangen som i si tid tok opp spørsmålet om itte første-mai-toget borde gå i frå Folkets hus tel kjørkja. Det var en voldsom diskusjon om vi skulle gi oss inn på den slags forfall, men det skjedde, og det var liksom det siste som skulle rives ned av de motsetninger som hadde liggi der nesten en menneskjealder. Je trur at pastor Hauge med sin enkle måte å vara på, han fekk kritikk i menighetsrådet fordi at han hadde tatt et slik skritt. Men han bidro på sin måte tel å glatte over noe vondt som hadde liggi der.

Når var det han kom? Var det før eller etter krigen?

Det var etter krigen

Det var etter krigen ja. Så du husker ikke mye til presten som var der før krigen?

Nei

Nei, han hadde dere lite å gjøre med?

Ja.vi hadde det. Vi hadde det.

Men en lærer som, lærer Røe kjente du kanskje bedre?

Ja det gjorde je. Han. var jo en bygdehøvding. Han bodde jo på Tangen gård på som den gongen var klokkergård. Den er jo itte der lenger nå. Det er jo der skolen ligg. Lærer Røe han var fra Vingelen i Østerdalen. Han var underoffiser. og lærer og han hadde og gjort sterke framstøt for å komma inn ved teaterskolen. Men han ble slått ut av Martin Jisti i kampen om en plass ved en teaterskole. Hva ’n het den gangen Det vet je itte., men han var en krumtapp i bygda. Radikal venstremann. Han var leder for idrettslaget, han. stifte et strykeorkester som han dirigerte , han dirigerte mannskoret. Han var en ivrig deltager i samfunnsdebatten på mange måter. Han opptrådte på alle tilstelninger som var på Tangen med sang og med opplesning. Vi syntes han var en mester i, som oppleser. Særlig da han tok for seg Martin Kvennavika. Martin Kvennavikas epistler, – så var det jo en fest å høre på. Han. nekte å bøye seg for okkupasjonsmakten. og det førte jo tel at han ble arrestert og skolen ble stengt. Men han står for meg som en av de sterkeste personligheter je har møtt.

Og når skolen ble stengt da kom du blant annet til undervisning hos Hilda Hagen

Ja

Kan du fortelle litt om det?

Ja skolen ble jo stengt og.det førte jo til at flere av oss aldri fikk noen folkeskoleeksamen. Det er enkelte av mine gode venner som har sagt at det har de jo merket. Men je begynte på Brenneriet som brenneriarbeider. Og. så gikk je på skolen hos a Hilda. Hu var, je har ofte tenkt på det måtte vara en ytterst begavet pedagog. Det je kjem hau frå henner det var jo den måten a førte meg inn i matematikkens mysterier på, som gjorde at det falt så naturlig og enkelt. Det vart interessant og så var det historie, je det var vel stort sett det som vi møtte hos a Hilda, samtidig som vi fekk en.ganske bred innføring i norsk litteratur.
Og det førte til at da krigen var slutt, så.syns je det var relativt enkelt å ta en realskoleeksamen. Det gjorde je delvis ved sia ta arbe på Brenneriet. Og takket være a Hilda så gjorde je det svært godt i matematikk. Likeens norsk og alt der. Derimot så var je elendig i tysk, men det tok jeg igjen senere da jeg oppholdt meg ett år i Tyskland. Så det gikk nå greit det og.

Hva er det personlige inntrykket du hadde av a som sånn menneskje?

.Hvis je skulle finna et typisk eksempel på et.sjølfornektende, godt menneskje, så ville det bli a Hilda. Det som je la merkje tel, det var at hu tok alle naboers bekymringer innover seg på en slik måte så je trur at a hadde det fryktelig vanskelig. Hu bar liksom bekymringen for de fleste med seg. Hu hadde en fantastisk evne tel å formidle, og itte minst slik som je møtte a, som lærer, må je si at je aldri har møtt noen som på en slik måte har kunne formidle stoffet slik som hu gjorde. Hu fikk faktisk matematikkens kalde logikk tel å blomstre på en merkelig måte.

Så har jeg fått med meg at du har skrevet en del om en som jeg tror er Kristian Fjeld

Ja

Bodde han på Tangen og, eller?

.Han gjorde faktisk det ei lita stønn. Han kom fra Oppland. Han fortælte meg at han hadde en, som utdannelse en landsens.omgangsskole. Altså en skoleform som gikk ut på at læreren fløtte rundt i fra gard tel gard og hadde undervisning for de som møtte opp og var interessert i det. Det var hass bakgrunn. Han var anleggsarbeider, og var med å bygge, bygge Fosselva kraftverk og Tangenrikselvas kraftverk og var visst maskinist ved kraftverket. Men fremfor alt var ’n ordfører i Stange i mange, mange år før krigen. Han ble jo arrestert og tilbrakte okkupasjonstida på Grini. Der kom han i kontakt med det meste av ledelse, lederskapet i Det norske Arbeiderparti så smått om senn satt der og klikken da rundt Gerhardsen bygde opp en organisasjon som trådte i kraft da krigen var slutt. Og da Gerhardsen dannet sin første regjering, så vart ’n Kristian Fjeld landbruksminister. Han var en ruvende skikkelse, enkel. Et klokt menneskje. Han var vel med å føre Stange kommune over i fra administrasjon som vi var i 20-30-åra og la grunnlaget for ei utvikling av Stange etter krigen. Han var robust, han var leder for Fylkestinget i Hedmark, i hele tatt en lederskikkelse. Hvilket han også vart som landbruksminister.

Det var vel visse gnissninger mellom ham og mer nymotens tenkemåter.?

Det var det i høyeste grad. Han han var itte. særlig åpen for en del sånne trekk som han mente var fremmed for’n. Han ville ha vantrivs no alldeles forferdelig i den situasjonen vi nå har.Han var vel en typisk bærer av de idéer som den gamle arbeiderbevegelsen bygde på Je kjæm hau da je som altfor ung kom inn som varamann på Stortinget og ville plassere meg i justiskomitéen, så gikk je åt min gamle venn Kristian Fjeld. For meg var’n på mange måter rådgiver og litt av en politisk far. Og je sa tel ’n; �å i all verden skar je gjøra der da. Der sitter jurister med embetseksamner og greier.Åssen skar en brenneriarbeider som har tuske tel seg litt utdannelse hamle opp med detta her? Da kjem je hau at Kristian Fjeld sa åt meg at �du Oddvar� sa’n, �sjå på huet på dom�. �Ja� sa je �å er det for no’ med dom?� �Jo� sa’n; �inni detta huet er det et bestemt hølrom, og det hølrommet� sa’n, �det ska fylles med boklig lærdom og vett og forstand.� Så sa’n Kristian Fjeld at �jo mere boklig lærdom det kjem inn der, jo mindre plass blir det for vett og forstand�. Han var egentlig grunnleggeren for den idéen for norsk landbrukspolitikk som etter hvert ble ført like fram omtrent tel i våre daer, der han Fjeld sa at vi ska bruke; småbruker’n, fjellbonden, verdifulle. De tok vare på viktige verdier, kulturelle men også andre verdier i samfunnet vårt. Og vi skar samarbeide og overføre midler ifra den voksende industrisamfunnet og over tel småbruker’n og fjellbonden. �For� sa’n Kristian Fjeld, �vi arbeider alle i samma hemmet. Og det hemmet det er landet vårt. Og så ska vi fordele godene. Og de som produsere mat oppunder fjellbandet di skar ha samma inntekta som di som står på industriarbeidsplassen.� På mange måter en revolusjonerende idé om fordeling, grupper, distrikter og næringer i mellom. Je er lei for at det meste av den idéen i dag er borte.

Mjaa, du vet han kom inn i ei brytningstid i hass tid som aktiv politiker så var det jo fysst og fremst gjenoppbyggingen av landet etter krigen som var det viktige. Det var en tung oppgave for de som stod i spissen for det Og je har jo ofte tenkt på at det var jo rart det gikk bra. Vi hadde jo itte så mange sosialøkonomer den gongen. Je lure på om itte det var en fordel. For dersom mye av den tenkningen som i dag preger det norske samfunnet hadde li der i 1945, hadde vi selvfølgelig aldri hatt råd tel å bygge opp att Finnmark. Vi var jo et fattig land, et av de fattigste i Europa. Og så skulle vi bygge opp att halve landet med di få ressurser som var. Og.når je da ser på hva vi itte har råd tel i vårt rikdomssamfunn i dag, så må je si at je av og tel er glad for at man den gongen tenkte annerledes. Man tok sjansen på framtida. Man ville bygge opp at landet, man ville ta vare på fortida. Og så delte man rimelig gjennom sin fordelingspolitikk.ressurssa, slik at det vart overført dit. Vi hadde rasjonering på biler og silkestrømper og bananer.og vart voldsomt kritisert for det. Men penga vart brukt tel noe annet. Bygge opp att et krigsherjet land. Der spelte Kristian Fjeld en viktig rolle.

Han døde mens han var minister, gjorde han ikke det?

Je huske itte akkurat når han gikk bort. Han telhørte jo ei anna tid.

Dato: 2002
Intervjuer: Tali Weiss
Utført av: A Bit of Magic AS

Ja, jeg har jo et veldig spesielt forhold til folkets hus pÃ¥ Stavsjø da… det var igrunn mæssom hemmat nummer 2 pÃ¥ mange mÃ¥ter i, som bÃ¥de mÃ¥te i oppveksten og i ungdomstida og da je vart aktivt politisk sÃ¥… sÃ¥, sÃ¥ folkets hus pÃ¥ Stavsjø er pÃ¥ en mÃ¥te et lokale som jeg har veldig sterke følelser for.

Kan du fortelle litt om det rett og slett? Vilken periode brukte du det i?

Nei, assÃ¥ jeg er jo ikke sÃ¥ veldig gammal men… pÃ¥ slutten av siste halvparten av 50 tallet og værtfall utover tel mot 1970, før jeg fløtte mer eller mindre fra bygda menne, menne det er jo et lokale som jeg har hatt forhold til i veldig mange Ã¥r.

Hva er det første minnet du har fra folkets hus?

Ja, det er i grunn ganske mange da for at onkelen min og tanta mi var for å si bestyrere og vaktmestere så det var jo et lokale som itte bare var på når det, skjedde noe. asså fra juletrefest, kino, konfirmasjon, barnedåp og bryllup og begravelser å, i grunn hele greia da. men.. men det var å et lokale som der du besøkte slektninga dine, altså privat så for det var jo, de bodde jo der. det var jo den tia det enda bodde vaktmestere på sånne folkets hus rundt omkring på bygda, det er jo ferda det nå da. så, så da blir det jo, da får du et veldig spesielt forhold til det lokale. det var jo der vi holdt møtene i Stavsjø AL og det var liksom, der du utvikla deg som, for å si.. aktiv politiker i den forstand at det var mæssom der, der hadde vi studieringen og der hadde vi møta og der hadde vi, der var kinoen itte sant, så, så, så det er på en måte ved siden der vi bodde altså hjemme hos a mor og han far så var nok folkets hus som mæssom var, den lokale du tilbragte mest tid og.

Det er mye å spørre om, jeg lurte bare på om du kan beskrive folkets hus på Stavsjø.

Ja, ja, det er jo veldig synd det da at dekk ikke har vært pÃ¥ et av de skikkelige folkets hus, det heter jo tel og med folkets hus. mange av dom andre har jo andre navn, det fungerer jo pÃ¥ samme mÃ¥ten. assÃ¥ det var jo et lokale som ble bygd i den perioden da de begynte Ã¥ bygge folkets hus, jeg trur det vart bygd i 1918. assÃ¥ da folkets hus bevegelsen var i ferd med Ã¥ vokse seg fram sterk Hedmark og det var behov for et forsamlingslokale og for det du kan kalle arbeidfolka, for det var jo andre forsamlingslokaler menne..  det mangla pÃ¥ en mÃ¥te sine, ..arbeiderbevegelsen mangla sine egne forsamlinglokaler, sÃ¥ de brukte pÃ¥ en mÃ¥te det som var for, for nævan for Ã¥ si det pÃ¥ den mÃ¥ten, sÃ¥ det kom jo da og der var et lokale som delvis vart oppgradert sjølsagt, det var dugnader, det var, man fikk jo innstallert tel og med dusj til slutt nedi kjelleren der uten at det var det mest konfertable for Ã¥ si det slekk assÃ¥ sÃ¥ det var, sÃ¥ det var et veldig enkelt lokale, med en stor sal ikke sant og svær scene der det var høgt opp til scena altsÃ¥ det var vært fall en og en halv meter… og høgt under taket. Og for det var sjølsagt Ã¥ da brukt tel kino og slekk at det var.. luftinga var i taket slekk at det var om Ã¥ gjøre Ã¥ ha litt armslag i høyden og itte bare i bredden. Det var kaffestuggu som var litt mindre forsamlingslokale som vi brukte nÃ¥r vi ikke brukte storsalen for den var jo til kino og litt større annledninger. sÃ¥.. det var noen møtelokaler i 2. etasjen og  sjøl sagt garderobe i kjelleren som det ofte var pÃ¥ slike lokaler og… vi pleide Ã¥ sitte der nÃ¥r det var juletrefest eller stor fest i storsalen og gulvet bøyde seg ogsÃ¥ det var, det er mange historier om detta lokalet, det er.. et veldig spesielt lokalet. det mÃ¥, du mÃ¥ i grunn ha vøri der for Ã¥ liksom skjønne hva jeg sier nÃ¥ og… nÃ¥ har det jo vørti forandret, nÃ¥ har det vørt pussa opp, scena er i grunn borte ikke sant, lÃ¥gere under taket, sÃ¥ det har jo vøri lagt ned en stor innsats, folk… dette, dette vart jo etter vært et kulturhus for grenda ikke sant og som alle brukte, sÃ¥ det vart jo ikke mæssom bare et lokale hvor arbeiderbevegelsen hadde sine møter men det vart et lokale for bygda rett og slett, altsÃ¥ et samlingspunkt for bygda.

Fortell litt om juletrefesten?

Ja, det er mye å fortelle om dom men altså det er, de var jo litt spesielle fordi at det, det ene var jo at mæssom å laga ringer rundt juletreet hvor de minste gikk innerst og de største ytterst ikke sant. Men noe av det mest spesielle med juletrefesten var at alle, alle hadde jo med seg mat som ble delt på alle ikke sant. Og i kaffestuggua var det en sånn over altså midt på veggen så var det en sånn list som gikk rundt. Og der stod det jo alle flasken med eventyrbrus, så det var jo stor en opplevelse det da, asså det er noe av det fysste du kjem hau fra det lokale, ja av større arrangement.

Og, du snakka om AOL og studiesirkler, kan du fortelle litt om de studiesirklene du hadde der? Og hva du jobba med?

Nei, det var jo viktig Ã¥ etterhvert skaffe seg politisk skolering pÃ¥ ulike omrÃ¥der nÃ¥, nÃ¥ var det ofte slekk at studieringa eller brevringa som vi kalte det den gongen gikk pÃ¥ omgang blant medlemma, sÃ¥ det var itte bestandig at det , som regel sÃ¥ fant itte dom plass pÃ¥ folkets hus, det var jo møter der egentlig… men det var alt ifra  organisasjonskunnskap, programarbeid, altsÃ¥ det Ã¥ lære seg om samfunnet det var jo viktig og det var jo mÃ¥ten vi skolerte oss pÃ¥, sÃ¥ reiste vi sjølsagt pÃ¥ helgekurs, uttafor Stavsjø og. Vi sÃ¥ jo litt stort pÃ¥ det, vi trengte jo ikke Ã¥ være pÃ¥ Stavsjø hele tia. (ler)

Einar Gerhartsen tillitsmannen?

Joda, den var vi, det var bre, bre, bre, det var er av studieringa som var viktig for oss det Ã¥ lære seg Ã¥ssen du skulle gjennomføre et møte, det Ã¥ mæssom lære seg organisasjonskunnskapet det er jo viktig. enten du er i en politisk organisasjon eller ellers, det er jo regler som viser mæssom sÃ¥nne grunntrekk som gjell for alle. Og… nÃ¥r Einar Gerhartsen var pÃ¥ besøk sÃ¥ mÃ¥tte vi Ã¥pne storsalen Ã¥. (ler)

Fortell litt om Einar Gerhartsen.

Ja, det var jo veldig spesielt altså for at vi hadde jo i Stavsjø hadde vi jo mange størrelser på besøk, altså vi. Einar var jo en av dom, Håkon Lie, Rausten, altså alle de sentrale politikerne, men et av de møtene som vi ikke hadde en politisk innleder som var ganske spesielt var et møte i, på høsten 69 da Erik Tannberg var der og vi hadde faktisk norgespremiere på filmen om månelandinga så vi, vi hadde jo et veldig aktivt program da, asså i Stavsjø AOL, så det var ikke bære, i alle fall i noen par, par tre år vi var veldig aktive og hadde et veldig fint møte program som trekte til seg folk, ikke bare Stavsjø altså, det kom fra bygden rundt og da vart det så mye folk at vi måtte åpne storsalen. Så det, så jeg, kan jo si mye om det, jeg har jo skrevi en bok som jeg skrev for et par, tre år sia , kunne egentlig fylle ei bok tel å om folkets hus på Stavsjø hvis det var nødvendig. (ler)

Politiske møter, hvordan ble de, fortell litt om hvordan det starta den og om det var noe spesielt om politiske møter på Stavsjø?

Nei, assÃ¥ møta i AOL førte jo, førte, førte, førte jo et litt fast mønster i det ikke sant, vi hadde jo for Ã¥ si faste punkter pÃ¥ dagsorden. assÃ¥ en salig blanding av politikk og sosialt samvær. assÃ¥ det var, det var jo ikke bare en slags.. kald det gjerne en politisk eliteskolering, men det var, det var pÃ¥ en mÃ¥te Ã¥ skape et sosial fellesskap som var viktig for oss Ã¥… vi gikk til og med sÃ¥ langt at vi arrangerte danseskole fordi at det var for fÃ¥ gutter som dansa om dagen, sÃ¥ vi mÃ¥tte jo, sÃ¥ det var jo mæssom en viktig funksjon assÃ¥ AOL-laget spilte og en veldig viktig, sosial rolle i Stavsjø assÃ¥ … og sjøl om ikke alle mæssom vart politisk aktive etterpÃ¥ i kommunestyre, sÃ¥ var det noen som kom lengre enn det Ã¥. assÃ¥ sÃ¥, sÃ¥ sitter detta sosiale fellesskapet, det bidro jo og tel at det arbeiderbevegelsen og arbeiderpartiet alltid har sti veldig sterkt pÃ¥ Stavsjø, i den delen av Nesbygda.

Musikken under fester, kan du si noe om det?

Ja-a, det var, det var begge deler det sÃ¥ det… det var jo mange lokale orkestere, at det var og slik at en periode at alle har jo en eller annen respekt for seg sjøl mot Ã¥ ha eget orkester,  det hadde vi og i Stavsjø AOL. Et orkester som heter Young Beats. Spilte stort sett i lagsammenheng. Jeg tror dom hadde et oppdrag i Ã…smarka ellers sÃ¥ var det lokalt da. Det er mange artige historier om det, ei historie er jo om at far til en av gutta solgte ku sÃ¥ dom kunne fÃ¥ kjøpt forsterker. AssÃ¥ sÃ¥ det var ikke bare, det var mange som stilte opp. ellers sÃ¥ var det jo lokale band, men det er klart at det henter jo inn band uttantil Ã¥. jeg husker blandt annet at et av de store banda pÃ¥ den tia som heter Cool Cat fra Oslo kom. Du hadde, sÃ¥ du hadde og forsovet band som kom uttafor, uttaifra da. Men det ble brukt mæssom veldig lokale band, assÃ¥ for det var jo enklest. og… noen ganger mÃ¥tte vi Ã¥ arrangere fest pÃ¥ bondelokalet pÃ¥ Nes for der var det plass til flere. SÃ¥…

Young Beats? Sang de på engelsk eller hva sang de?

Ja, det var litt begge deler, både norsk og engelsk men asså det var, det var et skikkelig band asså. de spilte ganske høyt. (ler) Det var bra lyd. Forsterkeren virka godt.

Sang dere med?

I laget ja, jaja det var assÃ¥, sangen har alltid vøri veldig sentralt i arbeiderbevegelsen i det hele tatt sÃ¥… vi sang oss gjennom det vi kalte HÃ¥kon Lies revederte mange ganger. alle arbeidersangen, sÃ¥ det var jo et veldig viktig del av møtet, Ã¥pna alltid med sang og du avslutta alltid med sang assÃ¥ sÃ¥ vi lærte oss de… de, de tradisjonelle arbeidersanga selvsagt.

Ja, kan du si hva, hvilken da?

Ja, det var, det var hele boka omtrent det, men en av de som vi nok sang mest var en som het Frihetens forpost var en som var, den brukte vi mye. det var mæssom AUF sang på mange måter.

Kunst og dikt og sånn har vel også blomstra opp litte grann rundt steder hvor folk kan ha møttes på den måten. Kan du nevne noe dikt eller viser som gir et godt bilde av det som skjedde?

Jaa, du kan si at assÃ¥ vi brukte nÃ¥ itte, vi var, vi sang det meste i AUF laget eller i AUL laget men det er klart at det ehh.. Alf Prøysen var jo innom folkets hus pÃ¥ Stavsjø. Je var itte der den gongen desverre men altsÃ¥, men det som var mye mer brukt assÃ¥ i dæssa lokalene var jo lokalrevyen assÃ¥ teatergrupper eller revygrupper som dom kalte det, var jo, var jo Ã¥ en del ta detta der lævanes miljø rundt dette forsamlingslokalet, som du sier har vøri pÃ¥ Fremad du har vøri pÃ¥ andre lokaler hvor pÃ¥ en mÃ¥te revytradisjonen høldt ut lengre enn pÃ¥ Stavsjø men assÃ¥ teatergruppe, det var Ã¥ en del av AUL, AUL virksomheten, først mÃ¥ jeg si at det var bÃ¥de politikk og det var det Ã¥ skape det sosiale fellesskapet  assÃ¥ sÃ¥ mÃ¥ man kommi at i store deler av den tida der sÃ¥, sÃ¥ fjernsynet kom jo mæssom midt pÃ¥ 60 tallet, sÃ¥ vi hadde mæssom røkki Ã¥, i hvert fall, nÃ¥ meldte , nÃ¥ meldte jo jeg meg inn i AUL i 19 eller i AUF i 1964, men assÃ¥ ehh.. kinoen og pÃ¥ en mÃ¥te, det var Ã¥ et lokale hvor det Ã¥ bÃ¥de ga inntrykk pÃ¥ men Ã¥ fikk inntrykk pÃ¥, det var, det var et forsamlingslokale i den forstand at det folk møttes der itte sant i mye større grad enn vi kanskje møtes i dag, fordi at det… nÃ¥ trenger vi jo ikke Ã¥ gÃ¥ sÃ¥ langt for Ã¥ fÃ¥ blikk ut i den store væla, trenger bare Ã¥ gÃ¥ til pc´n eller fjernsynsapparatet, ..til internett.

Savner du det litt? At det var mere fellesskap?

Det er mye fellesskap i dag Ã¥ men det er klart at jeg savner jo… jeg savner det pÃ¥ den mÃ¥ten at det kanskje itte, Ã¥ det er egentlig en slags utflukt som vi mennesker bruker at vi fÃ¥r ikke tid sier vi, altsÃ¥ vi har tid hvis vi egentlig vil, vi har mulighet til Ã¥ ta tilbake at tia men det… det blir jo aldri slekk som det var for det at det væla rundt oss har forandra seg ikke sant assÃ¥ hele mÃ¥ten som vi kommuniserer som det heter med hverandre har forandra seg assÃ¥ vi er mye mer mobile itte minst enn det var tidligere. ehh… vi kom stortsett itte veldig mye lengre enn til folkets hus for det vart jo, det var jo liksom ikke bare Ã¥ sparke til Brumunddal eller sykle til Brumunddal, det var liksom itte noe du gjorde sÃ¥nn uten videre assÃ¥ det har Ã¥ nok gjort noe med det her at forsamlingslokale kanskje har den type forsamlinglokalet men den type aktiviteter har litt mindre plass i mange folks liv i dag enn det hadde den gangen. men jeg vil nok seia det slik at det, den balasten som du fekk med deg ut i livet fra den sosiale fellesskapet som ble skapt pÃ¥ folkets hus er… kanskje noe av det mest verdifulle som de har.

Jeg har snakka med Oddvar Norli og han nevnte på at studiesirkelen på Tangen drev med mye Brant og Per Gynt og og sånne ting, gjorde dere det eller var det, var det på en måte noe som dom gjorde da og ikke på deres tid?

Ja, assÃ¥ vi, vi dreiv jo ikke pÃ¥ med det men vi fekk jo Per Gynt og Brant og vi, vi les jo det som var av skuespill av Ibsen pÃ¥ skolen da sÃ¥ det, sÃ¥ det kan jo hende at det mellom det tidsspranget som var ifra da Oddvar var pÃ¥ min alder for Ã¥ si det pÃ¥ den mÃ¥ten og begynte i AUF og da ehh… sÃ¥ kan det jo være slekk at det nÃ¥ i flere tok jo gymnas nÃ¥r je begynte ikke sant assÃ¥ sjøl om det ikke var sÃ¥ mange ta oss sÃ¥ vi fekk vel mye ta det inn gjennom skolen for Ã¥ si det pÃ¥ den mÃ¥ten men vi, nei vi drev ikke med sÃ¥ dyptpløyende teater vi drev mest med (ler) politiske studiesirkler for Ã¥ si det slekk. men, men det viser jo det som Oddvar seiar om hvor viktig det var da arbeidernes opplysningsforbund kom tidlig pÃ¥ 30 tallet sÃ¥ var det jo itte bare for Ã¥ drive politisk skolering men det var for bygge kulturell skolering, lagde jo film men det var veldig aktivt pÃ¥ teaterfronten og det var lesegrupper, lesesirkler om mange temaer som ikke bare var knyttet opp til politikk men som allminnelig samfunnsopplysning.

Klasseskille pÃ¥ Stavsjø, var det… i 30 Ã¥ra var det kanskje merkbart, er det noe Ã¥ fortelle om det?

Jo, men det levd, asså kle, om det ikke var det som du liksom gikk å så på om daglig så er det ingen tvil om at det klasseskille på lansbygda har ofte vøri minst like stor, kanskje enda mere spisst enn det var i bya. Storbonden og husmannen asså skogsarbeideren, gardsarbeideren. det er en grunn til at Hedmark har hatt og fortsatt har en veldig sterk posisjon i arbeiderbevegelsen, det er jo knyttet opp mot de sterke klassemotsetninger som var skog- og jordbrukssamfunnet.

For du tror det var litt spesielt for Hedmark?

Ja, altsÃ¥.. det var Oppland, og endel andre fylker. Men det, det satt veldig hardt inne i Hedmark, og… hvis man og ser pÃ¥ mæssom historia om arbeiderværnlovgivningen, alle de siste som kom inn i den var jo gardsarbeidere, tjenestejinter. AltsÃ¥.. husmannsvesnet vart jo.. siste plassene det ble avskaffet var pÃ¥ Hedmarken. SÃ¥, sÃ¥ det er klart at det her har jo vøri med pÃ¥ Ã¥ prege det politiske Hedmark, det er ingen tvil om det. og du merka jo det, altsÃ¥ at.. du kom mæssom fra din egen stænd. Jeg husker vi av en eller annen grunn sÃ¥.. meldte eldste sønnen til en av de store gardbrukera pÃ¥ nesset inn i Stavsjø AOL fordi han syntes det vi drev pÃ¥ med.. han likte seg der rett og slett. men det gikk noen fÃ¥ møter sÃ¥ kom han pÃ¥ et møte og var nærmest pÃ¥ grÃ¥ten og sa at han mÃ¥tte melde seg ut fordi far has hadde truet han med juling hvis han ikke slutta i disse sosialistiske greiene, sÃ¥ det satt jo pÃ¥ en mÃ¥te, det satt nok, det sitt ganske langt inne ja.

Men gikk det historier fra åssen det hadde vært før?

Jo, det var værre før da vet du. Men, men assÃ¥, som jeg sier at.. det som mæssom foreldra dine, besteforeldra. assÃ¥, vi hadde jo et utsagn som sa at det er viktig Ã¥ komma i hau Ã¥ man kjem ifrÃ¥. AssÃ¥ denne klassebevistheten, for Ã¥ bruke det uttrykket. Den satt der den assÃ¥. …Men det var jo ikke no voldelig klassekamp, for Ã¥ si det pÃ¥ den mÃ¥ten. Men assÃ¥ …du kunne merke det. Og i oppveksten min.

Men dere gikk pÃ¥ samme skoler og…?

Jaja, nei altsÃ¥, ja det gjorde vi. Du kan si at pÃ¥ Stavsjø hvor je gikk pÃ¥ skole sÃ¥ var det jo, ..Stavsjø var jo mye mindre prega av de store, store gardbrukera. For de fant du lenger ned i bygda, assÃ¥ nedover mot Tingnes. SÃ¥ Stavsjø var pÃ¥ en mÃ¥te ..et samfunn, Tingnes som var senteret, eller kommunesenteret i gamle Nes kommune. Og det var og en slags bygde, assÃ¥ ..det var to forskjellige bygdesamfunn. Hvor de store garda mere preget hovedsognet, men Stavsjø det var ..det var smÃ¥bruk, skogsarbeidere, det var folk som jobba pÃ¥ Langmoen i Brummundalen. PÃ¥ Moelvenbruk, assÃ¥ …sÃ¥ det var et slags kultureltskille pÃ¥ NesbygdapÃ¥ en mÃ¥te. SÃ¥ vi, vi sa jo alltid at vi er ikke ifra Nes men fra Stavsjø. (ler)

Dato: 23.05.2007
Intervjuer: Tali Weiss
Utført av: A Bit of Magic AS